Robert Mood: – Uforsvarlig å lede folk til å tro at vi ikke trenger å forberede oss på krig

Robert Mood: – Uforsvarlig å lede folk til å tro at vi ikke trenger å forberede oss på krig

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gir klare anbefalinger i sin forsvarsanalyse som overrekkes forsvarssjef Eirik Kristoffersen på tirsdag.

Forsvarsanalysen konkluderer med at Norge må ha en realistisk plan for strid med russiske styrker.

«Russlands massive angrep pÃ¥ Ukraina 24. februar 2022 skapte stor ustabilitet i vÃ¥r del av verden. Krigen har svekket og bundet de russiske konvensjonelle styrkene, og gjort trusselen ombruk av kjernevÃ¥pen, begrensede angrep og sammensatte virkemidler mer fremtredende. Til tross for at Vesten har stÃ¥tt samlet i støtten til Ukraina, ser vi nÃ¥ økende tegn pÃ¥ uenighet landene imellom,» lyder analysen.

FFI skriver i sine råd om økt operativ evne at «Forsvaret bør utforme et tydelig, omforent og realistisk ambisjonsnivå og konsept for utvikling av evnen til høyintensiv strid mot russiske styrker i nord, i tett samarbeid med Sverige og Finland i rammen av Nato».

– Det er selvfølgelig et russisk angrep det er snakk om, sier pensjonert generalløytnant og tidligere hærsjef, Robert Mood, til Nettavisen.

– Det mest sannsynlige er angrep på sjøen. Det nest mest sannsynlige er et angrep fra luften med missiler og fly. Det siste er egentlig et landangrep. FFI påpeker bare det åpenbare; at dette er noe vi må være forberedt på. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier at for at avskrekking skal virke, må den være troverdig, sier Mood.

Russian President Vladimir Putin takes part in a ceremony opening new oncology centres via a video link in Tula, Russia, February 2, 2024. Sputnik/Artyom Geodakyan/Pool via REUTERS ATTENTION EDITORS – THIS IMAGE WAS PROVIDED BY A THIRD PARTY.

ADVARER: Tidligere militærtopp Robert Mood er tydelig på at Norge må forberede seg på et angrep fra Vladimir Putins Russland. Foto: SPUTNIK

FFI skriver videre at Forsvaret må dekke strukturgap innen luftvern, antiubåtkrigføring, langtrekkende ild, forsyningsberedskap og evne til sikker kommunikasjon.

– Det første og åpenbare i FFIs forsvarsanalyse er at hvis du ønsker fred, må du forberede deg på krig. FFI støtter seg selvfølgelig på Etterretningstjenestens vurdering, at vi har ett til tre år før vi kan være innblandet i en klassisk krig. Også på vårt territorium, understreker Mood.

– De sier ikke at dette er noe som rammer oss i morgen. Men dette er noe Norge må forberede seg på, og Forsvarets rolle må avklares, sier han.

– Uforsvarlig å berolige folk

Den siste måneden har det kommet flere uhyggelige erkjennelser fra europeiske militærtopper. Sveriges forsvarssjef Micael Bydén uttalte at den svenske befolkningen må være mentalt forberedt på krig. Bydén fikk også støtte fra Natos militære sjef, admiral Rob Bauer.

Forsvarssjef Kristoffersen beroliger den norske befolkningen med at det ikke er noen umiddelbar fare for krig i Norge.

– Vi er ganske trygge i Norge nå. Det er ingen umiddelbar fare for angrep på Norge. Det kommer jeg til å si ifra om hvis det skjer. Jeg mener folk skal være bekymret over den utviklingen som skjer i verden, men samtidig ikke gå rundt å være redd for at det skal komme krig til Norge de nærmeste årene, sa Kristoffersen til NRK radio tirsdag.

– Hva tenker du om disse farevarslene fra Bydén og Baur, Mood?

– Jeg tenker at det som er uforsvarlig i dagens situasjon, er å lede befolkningen til å tro at vi ikke trenger å forberede oss på krig. Men det er nyanser her. Du og jeg, familier og skolebarn skal ikke gå rundt og tenke på at det kan bli krig i morgen. Men det er uhyre viktig at alle som jobber med forsvar og beredskap er opptatt av dette hver eneste dag, sier han.

– Du må være forberedt på krig. Dette er tidløs og klassisk, men i dag er det også dagsaktuelt.

– For 25 år siden hadde vi et svært mobiliseringsforsvar som i alle byer og bygder var forberedt på å gjøre sin del. Nå er hele denne strukturen borte. Dette betyr at man må komme opp med andre typer konsepter for den klassiske krigen, sier han.

Oslo 20240123. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen åpner seminar under temaet på Deichman : Hva har Ukraina å lære oss om nasjonal motstand og evnen til å stå i en krig? Forsvarets forskningsinstitutt er arrangør. Foto: Terje Bendiksby / NTB

ANALYSE: Forsvarsanalysen overleveres tirsdag til forsvarssjef Eirik Kristoffersen, og den skal danne grunnlag for den kommende langtidsplanen for Forsvaret. Den legges fram senere i vår og skal gjelde i perioden 2025 til 2028. Foto: Terje Bendiksby

Rapportens hovedtrekk:

• Det er mangler innen luftvern, antiubåtkrigføring, evne til sikker kommunikasjon og militær kompetanse med nok erfaring.
• Vi peker også på at manglene innen områder som forsyning og beredskap består.
• Ukrainas behov for støtte kan føre til vanskeligere avveininger mellom egen forsvarsevne og nye donasjoner. Vi anbefaler å donerelandmateriell som Norge kan gjenanskaffe innen få år, og forberede donasjoner av fartøy som skal fases ut av norsk struktur.
• Vi ser også på muligheter for å styrke forsvarsevnen gjennom nordisk samarbeid.

Norges rolle til å håndtere kjernevåpenangrep

I FFIs forsvarsanalyse blir faren for taktisk kjernevåpenangrep også nevnt som et scenario som forsvaret må ta stilling til. FFI påpeker at planlegging av beredskap mot og håndtering av kjernevåpenbruk mot Norge, bør fokusere på taktisk kjernevåpenbruk.

I kapittelet «Råd og tiltak» om økt operativ evne, skriver FFI at «Forsvaret bør i tillegg bidra til å fastsette et ambisjonsnivå for sin rolle i håndteringen av et kjernevåpenangrep».

– Dette med kjernevåpen har å gjøre med Totalberedskapskommisjonen. De peker på at den norske beredskapen har sviktet når det gjelder både tilfluktsrom og hvordan vi håndterer samfunnsberedskapen vår med tanke på det vi har trodd er utenkelig, sier Mood.

Totalberedskapskommisjonen ble nedsatt av regjeringen for to år siden. Kommisjonen skulle vurdere hvordan de samlede ressursene kan benyttes best mulig for å videreutvikle samfunnssikkerhet og beredskap. Rapporten ble lagt fram i fjor våres.

– FFI tar bare innover seg at faren for atomkrig øker i takt med at Russland er på vikende front med svekket konvensjonell kapasitet. Den økte tilstedeværelsen av allierte styrker på norsk jord innebærer også fare for både hybride krigsscenarioer, klassisk krig og i ytterste konsekvens bruk av taktiske våpen, sier Mood.