Hillary Clintons gamle rival Donald Trump stiller igjen – vil hun kjempe imot?

I november 2016 gikk amerikanerne til valgurnene for å utpeke sin nye president. Etter åtte år med Barack Obama ved roret var det demokratenes Hillary Clinton og republikanernes Donald Trump som møttes i ringen.

Clinton lå an til å bli den første kvinnelige presidenten i amerikansk historie. Før henne hadde det vært 44 menn som hadde hatt presidentstatus. Nå var det hennes tur.

Slik gikk det ikke

I kampen om valgmennene måtte Washington-veteranen se seg tapt. Bilder av fortvilte Hillary-tilhengere ble vist på TV-skjermer verden over. Samtidig gikk Trump ut på scenen med knyttneven i været til stående applaus fra sine fans bekledd i røde skyggeluer.

Da Hillary Clinton kom seg ut på sin scene for å erkjenne tapet i sin konsesjonstale hyllet hun alle som hadde bidratt til valgkampen som akkurat ikke rakk langt nok.

– Jeg håper han vil bli en suksessfull president for alle amerikanere. Dette er ikke utfallet vi ønsket og jobbet så hardt for, sa Clinton i talen.

I januar 2017 ble Trump tatt i ed som USAs 45. president. Det skulle han være i fire år før det hele ble avsluttet med valgnederlag og påfølgende Kongress-storming.

Nå vil Trump bli president igjen.

Se video: Trump latterliggjøres for dette

Vil Hillary kjempe imot?

– Absolutt! Hun advarte jo mot Trump nå under sikkerhetskonferansen i Munchen, sier USA-ekspert Eirik Bergesen til ABC Nyheter.

Under en panelsamtale på konferansen spådde hun at Trump vil ta USA ut av Nato om han ender opp i Det hvite hus igjen. Advarselen kom bare halvannen uke etter at Trump kom med antydninger om at han ikke nødvendigvis ville ha beskyttet et medlemsland i Nato dersom det skulle skje et angrep og han var president.

Eirik-Lokke-122150-WEB

Eirik-Lokke-122150-WEBEirik Løkke jobber som rådgiver i tankesmien Civita.CF-Wesenberg/kolonihaven.no

USA-eksperten Eiri Løkke sier til ABC Nyheter at Clinton høyest sannsynlig ikke kommer til å avgjøre valget i november.

– Hun kommer nok ikke til å ha en veldig sentral rolle, men hun har et navn som er godt kjent i Det demokratiske partiet. Hun har jo vært presidentkandidat, førstedame og senator, sier han over telefon fra USA, samtidig som man kan høre travle New York-by i bakgrunnen.

Biden-venn

Foreløpig ser det ut til at USAs nåværende president Joe Biden kan bli demokratenes kadidat, til tross for at han har lagt 81 år bak seg.

– Hillary er en tett alliert av Joe Biden. Politisk sett kommer de fra samme skole, så hun vil nok fortsatt ønske å bidra til en ny Biden-seier, sier Bergesen.

Løkke sier det godt kan hende at hun kommer til å dukke opp under på valgkamparrangamenter for Biden.

– Hun har god tilgang til de viktigste mediene og har en evne til å skape overskrifter, sier Løkke.

– Men hun er neppe en dame som kommer til å overbevise Trump-velgere til å stemme på Biden, men antakeligvis kan hun bidra til å minne folk på Trump og mobilisere sine støttespillere, fortsetter han.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Bergesen Clinton

Bergesen ClintonEirik Bergesen møtte Hillary Clinton da hun var i Oslo i 2019. Bildet er tatt under henne besøk til høgskolen BI hvor hun ble utnenvt som æresdoktor.BI / Eirik Bergesen

En polariserende figur i et splittet USA

I løpet av de siste årene har det amerikanske samfunnet stadig blitt omtalt som splittet. Demokrater og repblikanere, by og bygd, unge og gamle, er blant motpolene som har vært i fokus.

Presidentvalget i 2016 var blant de politiske scenene hvor polariseringen ble tydeliggjort.

Da var Clinton demokratenes ansikt utad.

– Hun er nok enda en polariserende figur. Hun er godt likt av mange, og sterkt mislikt av mange, sier Løkke.

– Ja, veldig, svarer Bergesen på spørsmål om hun fortsatt forbindes med polarisering.

– Samtidig danner det seg et skille mellom den gamle skolen av demokrater og unge i USA, som for eksempel ikke forstår den haukete utenrikspolitikken de gamle demokratene drev, og USAs bånd til Israel. Clinton er 76 år gammel, så hun har ikke så mye nytt å tilby, påpeker Bergesen.

Les også:Trump: – Jeg er en veldig stolt kristen

Kan være personlig

– Tror du Hillary Clinton har lagt nederlaget fra 2016 bak seg?

– Det kommer nok alltid til å sitte ved henne, men det preger henne nok ikke veldig. Hun har nok kommet over det. Hun er nok mer bekymret for landet og hva Trump kan finne på, fremfor seg selv. Det har hun jo god grunn til, sier Løkke.

Bergesen tror at en Hillary-innblanding i valget delvis kan være personlig motivert. Under valgkampen i 2016 skjedde det mye som dannet det Bergesen omtaler som en litt abnormal politisk situasjon. Han viser blant annet til Russland-innblanding og e-post-saken som ble åpnet mot Clinton av FBI-sjef James Comey bare elleve dager før valget.

Les også:Putin: Frekt av Biden

Han mener valgkampen og valget ikke nødvendigvis reflekterte en manglende populæritet hos Clinton.

– Hun kjemper nok fortsatt en kamp om sitt omdømme. Samtidig er det sånn at hvis du taper et presidentvalg er du gjerne borte, men dette gjelder jo ikke Trump. Han er vel eneste unntak, sier Bergesen.

– Hun har alt å vinne, da ikke nødvendigvis politisk, men personlig, på å redusere betydningen av Trumps rolle i amerikansk politikk.

Se video: Her går det i surr for Biden

Senator, minister og førstedame

Hillary Clinton har hatt flere posisjoner i amerikansk politikk og byråkrati. Hun har ikke bare vært presidentkandidat, men også utenriksminister og senator for delstaten New York.

Hun ble USAs førstedame da hennes mann Bill Clinton ble amerikansk president i 1993. Senere på 1990-tallet ble paret rammet av Lewinsky-skandalen, utgangspunktet var at Bill hadde hatt et erotisk forhold til den mye yngre Monica Lewinsky. Hun jobbet da i Det hvite hus.

Hillary Clinton driver nå organisasjonsarbeid. I fjor ble hun utnvent somprofessor i internasjonale studier ved det prestisjeuniversitetet Columbia i New York.

Les også:Måling: Flesteparten i USA mener både Biden og Trump er mentalt uskikket