Roper Russland-varsku: – Vi har ingenting å gi

VUNNET KAPPLØPET: Jette F. Christensen sier autokratiene har vunnet det teknologiske kappløpet.

Roper Russland-varsku: – Vi har ingenting å gi

– Dette er ikke en krig som bare er på bakken i Ukraina. Vi i Vesten har gjort dette til en krig om styresett, og da har vi ingenting å gi, sier Jette F. Christensen i siste episode av «Ukrainapodden».

Hun mener Vesten har vært for ettergivende for Russland opp gjennom årene, og viser til Russlands krig mot Georgia i 2008.

– Når man har gjort denne krigen til en krig mellom demokrati og autokrati så må Vesten være der til krigen er ferdig, mener Christensen.

Lytt til Nettavisens podkast om Russlands krig mot Ukraina her:

Bekymringsfull utvikling

Christensen tok ikke gjenvalg til Stortinget, og ga seg som rikspolitiker etter stortingsvalget i 2021. I dag er hun skribent og leder av Riksvalgstyret. I tillegg er hun i sluttfasen av et bokprosjekt som tar for seg det norske demokratiet.

– Norge er et av de høyest rangerte demokratiene i verden, og da ligger det et enda større ansvar på oss for å stå opp for de verdiene vi er avhengige av at andre følger, sier Christensen.

I boka ser hun på demokratiske svakheter i Norge.

– Ikke fordi jeg er så opptatt av demokrati, men fordi jeg er veldig opptatt av vår sikkerhet. Det er det dette handler om. Hvis vi skal predikere demokrati ute i verden, er det vanskeligere hvis vi ikke følger opp her hjemme, sier Christensen.

Hun understreker at hun ikke er spesielt bekymret for det norske demokratiet, men at vi ikke kan ta det for gitt.

– Det er bekymringsverdig at norske 14-åringer vet mindre om demokrati nå enn noen gang tidligere, sier hun i «Ukrainapodden».

Halvparten av verdens befolkning har valg neste år

I 2024 er det valgår for omtrent halvparten av verdens befolkning. Det skal blant annet velges et nytt Europaparlament, ny president i USA, inderne skal velge statsminister og Putin skal gjenvelges i Russland.

– Da vil støtten til Ukraina i stor grad bli gjenstand for innenrikspolitikk i veldig mange land. Særlig i USA, som både er vår og Ukrainas nærmeste allierte. Det at flest mulig skjønner hva det er vi kjemper for er avgjørende. Ikke bare for Ukraina, men også for vår egen sikkerhet, sier Jette F. Christensen.

Nettavisens ukrainaspaltist, og leder for Norsk-ukrainsk venneforening, Jørn Sund-Henriksen er klar på at Russland forsøker å påvirke samfunnsdebatten her i Norge.

– Det er nesten umulig å gå på sosiale medier nå uten å se falske kontoer, eller i alle fall falske narrativ som spres. Det bekymrer meg at det ikke har vært større bevissthet rundt dette, sier Sund-Henriksen.

Falske kontoer med sterke meninger

Han trekker fram blant annet bompenge- og rovdyrdebattene her i Norge, hvor han mener Russland har forsøkt å skape splid med falske kontoer med sterke meninger.

– Det er ikke fordi de bryr seg om norsk ulv eller bomringer, men de forsøker å skape splid og bygge opp under konflikter som allerede eksisterer, sier Sund-Henriksen.

– Hva er det Vesten bør gjøre for å kontre dette? Skal vestlige myndigheter opprette egne falske profiler og spre sitt eget narrativ?

– På ingen måte, hjernevasking blir ikke bedre hvis man vasker med rent vann. Teknologien vi har er ikke bare en fiende, men også en mulighet. Fordelen med falske nyheter er at det går an å avsløre de. Utfordringen med falske narrativ er at de ikke kan avsløres på samme måte, og der har demokratier en utfordring. Demokratier er trege, og er underlagt reguleringer også videre. Derfor har autokratiet vunnet kappløpet om teknologien, sier Christensen.

Likevel mener hun at hun ser at det har blitt en bevissthet rundt dette. Nato har begynt å fokusere mer på informasjonspåvirkning, og det forskes på temaet.

– Løsningen er ikke å spre egne falske forklaringer og narrativ. Løsningen er å spre sannheten gjennom noe så kjedelig som sterke redaktørstyrte medier og en bred, demokratisk og gratis utdanning, sier Christensen.

Korrupsjon i Ukraina

Ett av narrativene som blir spredd er at Ukraina er et av verdens mest korrupte land. Det stemmer. Transparency International rangerte Ukraina på en 116. plass over verdens korrupte land i 2022. Det er riktignok en plass opp fra 2021. 180 land rangeres, og jo lenger ned på listen landet er, jo mer korrupt er det. Norge er på en fjerdeplass, mens Russland gjør det enda dårligere enn Ukraina og er rangert på 137. plass.

– Ukraina har et gigantisk korrupsjonsproblem. For å kjempe for demokrati, må man kjempe mot korrupsjon. Men etter at denne krigen brøyt ut har Ukraina valgt hva slags land de vil være etterpå. Det er jo slik at det som kjennetegner land som mottar bistand er høy korrupsjonsgrad. Hvis man ikke skal gi bistand til land med korrupsjon hadde vi endt med bare å gi bistand til Sverige, sier Christensen spøkefullt i «Ukrainapodden».

Christensen trekker frem Ukrainas antikorrupsjonsarbeid, og sier de har hatt stor suksess med blant annet en kommune og desentraliseringsreform.

– Korrupsjon liker at ting er sentralisert på få personer, sier Sund-Henriksen.

Han trekker fram en annen faktor som han mener er underkommunisert når man snakker om korrupsjon i Ukraina.

– Det er mange som tenker at korrupsjonen oppstår på grunn av etterspørsel, men korrupsjon oppstår på grunn av tilbud. Det har vært et veldig sterkt tilbud av korrupsjon i Ukraina, fordi det er en av de mest effektive måtene for Russland å kontrollere andre land. I litteraturen kan man lese om korrupsjon som strategisk-økonomisk krigføring. Korrupsjon er ikke noe som kun oppstår fordi folk trenger penger eller har dårlig moral, men det er et aktivt virkemiddel man kan påføre stater for å påvirke dem, sier Sund-Henriksen.