EUs grensebyrå: Så å si umulig å stanse immigranter fra å nå EU

Tilstrømmingen av migranter vil fortsette også i år, mener EUs grensebyrå Frontext, som sier det er nesten umulig å stanse innvandringen.

EUs grensebyrå: Så å si umulig å stanse immigranter fra å nå EU

Antall irregulære grensepasseringer til EU økte med 17 prosent i 2023 sammenlignet med året før, viste tall fra EUs grensebyrå Frontex i januar. Antallet endte på rundt 380.000, det høyeste siden 2016, da blant annet svært mange syrere flyktet til Europa.

Frontex-sjefen Hans Leijtens mener det nærmest er umulig å stanse mennesker i å legge ut på disse reisene, som ofte er livsfarlige. Tall fra FN viser at mer enn 3700 migranter døde på vei til Europa i fjor, med noen av de dødeligste katastrofene som fant sted utenfor Italias kystby Steccato di Cutro og den greske øya Pylos.

– Migrasjon er et globalt fenomen, og vi er nødt til å håndtere fenomenet fordi vi ikke kan takle en fullstendig uregulert migrasjon til Europa, understreker Leijtens, men legger til at han ser det som svært vanskelig, om ikke umulig å få stanset trafikken.

Vil bare øke

Ifølge Frontex skjedde rundt 41 prosent av de irregulære grensepasseringene i 2023 via den sentrale middelhavsruten – det vil si mennesker som har reist i båt fra Libya, Tunisia, Egypt og Algerie og ankommet Italia eller Malta.

Leijtens mener at en «ryddig» forvaltning av blokkens ytre grenser er et av viktige virkemidler for å møte utfordringene, men peker samtidig på behovet for at EU bidrar til utvikling og bistand til land migrantene kommer fra.

– Jeg tror ikke at antallet irregulære grensepasseringer i år vil gå ned, sier Leijtens, som tvert imot tror at flere mennesker fra Afrika sør for Sahara vil søke å komme seg til Europa.

Tall bare fra januar viser at tilstrømmingen av migranter øker. Bare til spanske Kanariøyene økte antallet migranter som ankom irregulert med nærmere 300 prosent. Omtrent 83 prosent av de små fartøyene som nådde øygruppen kom fra det vest-afrikanske landet Mauritania.

Leijtens sier i et intervju med nyhetsbyrået Reuters nylig at han nødig vi virke alarmistisk, men at han rett og slett tror at det blir flere mennesker fra afrikanske land som vil søke seg til Europa i tiden som kommer. Han det er usikkert om palestinere som flykter fra Gaza vil forsøke å komme seg til Europa.

Har rett til asyl

Mennesker som flykter fra krig har rett til asyl i EU. EU har for eksempel åpnet dørene for ukrainere som har flyktet fra krigen der siden 2022. Afrikanere blir derimot først og fremst sett på som arbeidsmigranter – som EU forsøker å forhindre.

Anti-innvandringsretorikken har vokst over hele EU siden mer enn en million mennesker – hovedsakelig syriske flyktninger – ankom via Middelhavet i 2015. EU var den gangen totalt uforberedt på den store tilstrømmingen av flyktninger. Problemstillinger knyttet til innvandring og arbeidsmigrasjon tider ført til opphetet politisk debatt over hele EU, med sterkere krav om strengere kontroller og retur av migranter.

Menneskerettsorganisasjoner peker på at det er en viktig menneskerett å kunne søke asyl.

Migrasjonsspørsmålet vil trolig dominere debatten foran valget til EU-parlamentet i juni, der høyreorienterte partier fører en sterk anti-innvandringsretorikk.

Må øke returene

Leijtens mener at det er viktig å øke antallet effektive returer av asylsøkere som ikke har rett til beskyttelse.

– En troverdig returoperasjon er svært viktig – både for innbyggerne i Europa, men også for folk som ønsker å migrere. Budskapet må være at dersom du ikke trenger vår beskyttelse vil du bli returnert, understreker han.

Frontex-sjefen mener EUs nye migrasjonspakt, som unionen kom fram til før jul, er viktig. Men han mener altså at de 27 medlemslandene har mer arbeid å gjøre når det gjelder retur av asylsøkere som ikke har rett til å bli.

Avtalen har som mål å få ned den ulovlige innvandringen til EU. Et hovedpoeng er hvordan medlemslandene skal fordele ansvaret for dem som kommer til unionen. I tillegg har det vært viktig å fastsette hvordan asylsøkere og migranter skal tas imot ved EUs yttergrense.

Et hovedmål er å skille tidligere mellom dem som har et beskyttelsesbehov og dem som trolig kommer til å få avslag. Migranter fra land med lav sjanse for å få innvilget asyl – blant annet Tunisia, Tyrkia og India – kommer til å holdes i fengselslignende asylsentre ved yttergrensen.

Brudd på menneskerettigheter?

Menneskerettsorganisasjoner som Amnesty International, Oxfam, Caritas og Redd Barna hevder at EU nærmer seg å fjerne retten til å søke asyl og at nye regler kan bety en farlig nedbygging av viktige prinsipper i flyktningretten og menneskerettighetene.

Leijtens’ forgjenger måtte for øvrig trekke seg etter kritikk om at Frontex hadde vært involvert i brudd på menneskerettighetene.

Leijtens sier at han ønsker at Frontex skal ha menneskerettigheter som «en del av vårt DNA».

– Hvis menneskerettighetene brytes, vil det få konsekvenser, lover han.

(©NTB)