Vi kan ikke stole på Donald Trumps beskyttelse

VED NESEN: Norge kan ikke gjør sikkerheten avhengig av Donald Trumps impulsive utsagn. Nato-sjef Jens Stoltenberg var handlingsregelens far, men regelen for pengebruk er til liten hjelp hvis vi blir invadert av en aggressiv stormakt.

Vi kan ikke stole på Donald Trumps beskyttelse

Europa er i krig mot en aggressiv supermakt med en despotisk president, og det er atskillig viktigere for vår beredskap enn om vi har nok melk og egg i butikkene.

Det er direkte pinlig at vi må presses til å kjøpe krigsforsikring av en bølle som Donald Trump, og hans trusler om å la Europa i stikken.

Norge har ikke bare råd til å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar – vi bør være best i Nato-klassen og stoppe kjeften på Donald Trumps anklager om å være gratispassasjer en gang for alle.

NB! Hold deg oppdatert: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

En stat har både noen privilegier og noen viktige oppgaver:Den skal gi innbyggerne sikkerhet, og har monopol på å kreve inn skatter og på legitimt voldsbruk.

Den norske staten er gode på å kreve inn skatter og håndheve voldsmonopol, men økende krigsfrykt viser at stadig flere innbyggere er utrygge. Nå har vi brukt ti år på å oppfylle Nato-løftet om å bruke to prosent av BNP på forsvar, og vi har ennå ikke nådd målet.

Vi må lære av historien

Karl Marx er kjent for utsagnet om at den som ikke kjenner sin historie, er dømt til å gjenta den.

Parallellen til førkrigstiden er skremmende:

• Mens Adolf Hitler og nazistene vant valg i Tyskland, rustet Norge ned. De tyske styrkene var overlegne ved invasjonen av Norge 9. april, og brukte kun to måneder på å ta makten i Norge.
• Under ledelse av Vladmir Putin har Russland angrepet flere naboland, og nå sist Ukraina. Samtidig har ikke Norge gjort de nødvendige skrittene for å ruste opp til en troverdig avskrekking.

Norge er Nato-medlem, og vår sikkerhet er totalt avhengig av at USA står ved sine forpliktelser. Det er farlig hvis vår nasjonale sikkerhet står eller faller på Donald Trumps humørsvingninger og utsagn om at han vil be Russland angripe landene som ikke oppfyller løftet om to prosent av BNP til forsvar.

Norge har rustet kraftig opp

I rettferdighetens navn har det skjedd noe de siste årene, men det er langtfra nok, og vi er ikke i mål om vi når to prosent-målet i ett budsjettår. Det er slike forsvarsutgifter over tid som gir nødvendig sikkerhet, og akkurat nå har vi veldig dårlig tid.

I 2024-budsjettet foreslo regjeringen 90,8 milliarder kroner til Forsvaret. Det er rundt 15 milliarder kroner under to prosent av BNP.

Forsvarssjefen foreslår åtte milliarder kroner ekstra per år til forsvaret fra 2025 til 2031, og da mener han ekstra – altså på toppen av styrkingen som allerede er vedtatt.

Vi lurer oss selv

Dessverre tyr regjeringen til et gammelt triks i 2024-budsjettet, og det trikset består av å legge inn poster som egentlig ikke er så relevante for å se bra ut. Av styrkingen på 15 milliarder kroner, er halvparten penger som går til å støtte Ukraina. Det er vel og bra, men det kamuflerer at styrkingen av Forsvaret fortsatt går alt for sent.

Orlogskaptein og forsker ved Sjøkrigsskolen, Tor Ivar Strømmen, sier det mange i militæret tenker: – Jeg synes dette nok en gang er altfor lite, og det styrker ikke forsvaret vårt i det hele tatt, sier Tor Ivar Strømmen til TV 2.

– De skjuler støtten til Ukraina inne i det som skal være økningen av forsvarsbudsjettet, og to tredjedeler av restbeløpet spises opp av inflasjon, som er ekstra høy på forsvarsmateriell, sier krigsforskeren, og peker på at dagens svake kronekurs gir oss mye mindre for pengene når vi kjøper forsvarsmateriell i utlandet.

– Da står vi igjen med 2–3 milliarder, som er den reelle økningen. Det gir Forsvaret ingen verdens ting, sier Strømmen til TV 2.

Hva må gjøres?

I revidert nasjonalbudsjett bør Norge trappe opp bevilgningene til Forsvaret slik at vi kommer opp på Natos mål og gjensidige løfte. Når landene er enige om å se det i forhold til brutto nasjonalprodukt, så er det en enighet om at de rike landene skal ta en større del av regningen (BNP er et lands verdiskaping). Norge er et av verdens rikeste land, og da kan vi ikke være bekjent av å ligge under målet som ble satt for ti år siden.

Når det gjelder investeringer i forsvarsmateriell fra utlandet må vi se på hva vi reelt får, ikke hva det koster nominelt i norske kroner. Handlingsregelen er til liten trøst hvis vi blir angrepet og okkupert av Russland. Det tror jeg handlingsregelens far, nåværende Nato-sjef Jens Stoltenberg er enig i.

Stavanger Arbeiderparti nylige forslag om å kommandere alle landets 19-åringer til gratisarbeid i helse og omsorg fjernet fokus på en fornuftig flik i forslaget, nemlig å gjøre Forsvaret i stand til å ta imot flere enn de rundt 8.300 av et årskull på rundt 60.000 som avtjener verneplikten.

Norge bør være bedre enn Trump

USA bruker vesentlig mer av sin verdiskaping på militærutgifter enn Norge, og det er naturlig med de supermaktambisjonene USA har globalt.

Norge har ingen ambisjoner om å være verdenspoliti, men vi bør bruke nok penger på forsvar til å avskrekke en aggressiv angriper, og det er naturlig at vi peker på Russland. Det er en trussel vi deler med EU/EØS-landene generelt, og ikke minst de nordiske og baltiske landene. Så selv om Norges viktigste sikkerhet ligger i eget forsvar og Nato-medlemskapet, så er både nordisk og europeisk forsvarssamarbeid viktig i en periode hvor vi risikerer fire år med Donald Trump som president i USA.

Men aller viktigste er å ta vare på vår egen sikkerhet, og det handler om titalls milliarder av kroner.

Norge kan stoppe kjeften fra Donald Trump øyeblikkelig ved å bli den beste Nato-allierte.

Det er for sent å tegne brannforsikring når huset brenner.