PST om sikkerhetsvurdering: Var ikke uvanlig bekymret før Pride

PST om sikkerhetsvurdering: Var ikke uvanlig bekymret før Pride

Uken før Pride la den kjente islamisten Arfan Bhatti ut en oppfordring til drap på homofile i sosiale medier. Likevel oppgir PST at de ikke hadde indikasjoner på at Pride kunne være mer utsatt i år enn normalt.

Publisert: 30.06.22 kl. 18:06 Oppdatert: 30.06.22 kl. 19:02

Natt til lørdag åpnet Zaniar Matapour (43) ild mot utestedene Per på hjørnet og London pub. Han er siktet for drap, drapsforsøk og terror.

VG har tidligere skrevet at Matapour i april ble stanset i en bil sammen med den sentrale islamisten Arfan Bhatti, i forbindelse med en SIAN-demonstrasjon på Stovner i Oslo.

Den 14. juni, uken før masseskytingen, ble profilbildet og forsidebildet på Bhattis Facebook-profil endret til et forbudt-skilt med et regnbueflagg inni, og en tekst som kan forstås som en oppfordring til drap på homofile. To dager etter skytingen ble bildet fjernet.

Likevel oppgir PST at de ikke var uvanlig bekymret i forkant av årets Pride-feiring:

– Hadde dere noen indikasjoner på at Pride kunne være et utsatt arrangement i år, utover det som er vanlig?

– Nei, det hadde vi ikke.

VG har spurt kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i PST om PST så Bhattis bilde, hvordan dette eventuelt har preget vurderingen av trussel før Pride, og om det har blitt kommunisert til Oslopolitiet.

Han ønsker ikke å kommentere noe rundt bildet.

– På mange måter tok man feil

Før skytingen var det generelle trusselnivået i Norge satt til tre, moderat. Vurderingen knyttet til ekstreme islamister ble så sent som 16. juni, ni dager før angrepet, justert ned til «lite sannsynlig» – samtidig som trusselnivå tre ble opprettholdt.

– Vi gjorde det, og grunnlaget for det var godt, men så skjer dette. Så på mange måter tok man jo feil, for det var en trussel, men vi så den ikke, sier Hugubakken til VG om angrepet natt til lørdag.

PST har ikke laget en egen trusselvurdering for bare Pride. Men utover de generelle trusselvurderingene PST gjør, sier Hugubakken at de har utarbeidet en trusselvurdering som gjelder arrangementer med folkeansamlinger. Den har ikke nivåer, men gir råd og anbefalinger.

– Pride omfattes av denne, og den er delt med politiet i Oslo i forkant av feiringen, sier han.

PST gir også råd og informasjon som kan ha betydning for politiets sikkerhetsopplegg i forkant av arrangementer.

– Har dere gitt den typen informasjon til Oslopolitiet i forkant av Pride?

– Vi har hatt løpende dialog med Oslo politidistrikt også i forkant av Pride, og bidratt til deres arbeid med å planlegge sikkerhetsopplegget, sier han.

Hugubakken sier PST også kan utarbeide spesifikke trusselvurderinger for enkeltarrangementer som krever et særskilt sikkerhetsopplegg, men at dette er annerledes.

– Det kan for eksempel være om det kommer enkelte trusselutsatte personer. Generelt utarbeider vi ikke trusselvurderinger på enkeltarrangementer, sier han.

– Pride er et stort arrangement, og skeive er også en utsatt gruppe?

– I utgangspunktet er alle som bor i Norge en trusselutsatt gruppe for ekstreme islamister. Vi er alliert av USA og et vestlig land, som er et demokrati med et levesett de mener er feil. Norge er en del av fiendebildet til ekstreme islamister som nasjon.

VG har spurt Oslo-politiet om de hadde dialog med PST i forkant av Pride, og hvilke sikkerhetsvurderinger som er gjort.

– Oslo politidistrikt gjør alltid nødvendige vurderinger i forkant av arrangementer, og forholder oss til enhver tid gjeldende trusselvurdering. Vi har dialog med arrangør og andre, og innhenter informasjon. Når det gjelder trusselvurdering kan du kontakte PST, svarer pressesjef Unni Grøndal.

Leter i nettverk

Onsdag ettermiddag ble trusselnivået i Norge justert til nivå fire – høy. Siden masseskytingen hadde det vært hevet til ekstraordinært og nivå fem – det høyeste trusselnivået vi har i Norge.

Det er egentlig ikke en nedjustering av trusselnivå, ifølge Hugubakken.

– Vi har konkretisert hva vi faktisk er usikre på. Så det handler om at usikkerheten er ikke total, den er mer definert, sier han og fortsetter:

– Hvis usikkerheten er stor leter vi etter alle underspørsmål som kan gi oss svar på hovedspørsmål. Når man har undersøkt alt og ikke finner noe er det sannsynligvis ingen trussel heller.

Men i dette tilfellet har PST altså funnet noe som gir grunn til bekymring, som de står igjen med.

– Derfor, som Roger Berg forklarte, vet vi hva usikkerheten dreier seg om. Vi jobber opp mot konkrete miljøer, nettverk og personer som vi både vet og ikke vet hvem er.

– Personer dere ikke vet hvem er, eller nettverk dere ikke vet hvem er?

– Det er mer nettverk som vi vet hvem er, men vi vet ikke nødvendigvis om alle som er knyttet til det. Og vi vet hvem deler av nettverket er, men det er også deler som man ikke vet hvem er. Noen av dem kan også være samme personer, sier han.

Les alle sakene om angrepet her.

Publisert: 30.06.22 kl. 18:06 Oppdatert: 30.06.22 kl. 19:02