Professor Tormod Heier: – Nato er tross alt en gigant i møtet med Russland

– Jeg tror at så lenge Ukraina-krigen varer, så vil russerne ikke produsere overskuddsmateriell som gjør det mulig å angripe andre land. Når krigen en gang er over vil de gradvis bygge seg opp igjen. Men da vil det være for sent, fordi da er allerede Vesten i god gang med å dra ifra enda mer enn det forspranget de hadde før 2022-invasjonen

Les alt om krigen i Ukraina her

Slik resonnerer professor Tormod Heier ved Stabsskolen til Forsvarets høyskole.

Les også:Tysklands utenriksminister måtte søke tilflukt på grunn av russisk drone

– Den vestlige industrien er så mye bedre enn i Russland

Heier har fått med seg Russlands selvskryt om krigsøkonomi og egenproduksjon av våpen og ammunisjon, men han tror Putins militære styrker likevel er underdogs i møte med Vestens samlede kapasiteter.

– Demokratiene kommer som regel sent i gang. Men når de først kommer, så kommer de godt fordi industrien er så mye bedre enn i Russland, sier Heier til ABC Nyheter.

(Artikkelen fortsetter under video)

Video: Ukrainsk mann (42) gjemmer seg: – Tviler på at jeg kan være nyttig ved frontlinjen

– Da vil det bli enda enklere for Nato å forsvare seg

– Men hvis Ukraina risikerer å tape, og russiske styrker ruller videre innover ukrainsk territorium, og en enda større okkupasjon er innen rekkevidde, inkludert mulig russisk maktovertagelse – hva gjør Nato, og USA spesielt, da?

Les også:Forsvarssjef Eirik Kristoffersen: «Russland kommer til å tape krigen»

– Da kan ikke Nato gjøre annet enn å fortsette opprustningen, øke antall øvelser, og håpe på at USA vil fortsette å utøve et fast og trygt lederskap over Europa, ettersom europeerne selv ikke kan lede seg selv, svarer professoren, og legger til:

– Men skulle russerne klare å kontrollere Europas nest største land, med 37 millioner innbyggere, så vil de antakelig være bundet i tiår framover. Dermed vil det bli enda enklere for Nato å forsvare seg i en konvensjonell krig mot Russland. Nato er tross alt en gigant i møtet med Russland, som er et land med et BnP på størrelse med Texas, minner Heier om.

Les også:– Halvparten av vestlige våpen til Ukraina er forsinket

– Russland vil ha mistet mer enn en halv million soldater innen 2025

Professor Tormod Heier

Professor Tormod Heier

Professor Tormod Heier ved Stabsskolen til Forsvarets høyskole.

Ole Berg-rustenNTB

Han ramser opp russernes enorme tap, som trolig har satt Putins hær betydelig tilbake, til tross for den løpende rekrutteringen og mobiliseringen, og at landets industri er satt i krigsmodus.

– Russland har tapt mange tusen stridsvogner og artillerienheter. Alle de mekaniserte offensive bataljonstridsgruppene er ødelagt, og de har antakelig mistet mer enn en halv million soldater innen utgangen av året. De mistet 700.000 arbeidsføre menn under mobiliseringen i 2022, forklarer militæreksperten.

Les også:Ekspert: Derfor har ikke Russlands krigsmaskin klart å overkjøre Ukraina

– Lav moral, autoritært lederskap og frykt for represalier

Han ser et skakkjørt Russland som sliter med store interne problemer, og som forbruker soldater i et tempo, og med en brutalitet, som savner sidestykke etter 2. verdenskrig. Han sammenfatter de russiske utfordringene innen egne styrker, slik:

Les også:Solidaritet med Ukraina markert over hele landet

– Sterk sentralisering av ledelse, planlegging og gjennomføring av operasjoner er også noe som svekker den operative evnen til russerne. Kombinert med lav moral, autoritært lederskap og frykt for represalier vil det alltid hefte store begrensninger på russisk krigføring, påpeker Heier.

(Artikkelen fortsetter under video)

Video: Knuser Putins soldater: «Episk ødeleggelse»

– Antakelig har de trent på feil ting

Selv med vedvarende reformer siden 2008, etter Georgiakrigen, ser han ingen tegn til at de russiske styrkene har hatt noen kvalitative forbedringer i krigføringen.

– Antakelig har de trent på feil ting. De har lekt krig i egne nærområder i stedet for å øve på å angripe dypt inne i Europas nest største land, poengterer professoren, som har spesialkunnskaper om militære strategier og operasjoner.

Les også:Zelenskyj: – Vi kommer til å vinne

– Det stjeles mye militært utstyr

Etter å ha fulgt krigen tett med de kilder som er tilgjengelige både i og utenfor Russland, ser han et mønster hvor russiske styrker preges av forfall, mangel på disiplin og store interne motsetninger.

– Det stjeles mye militært utstyr fra kjøretøy, fly, helikoptre og lagre. De mangler GPS’er, nattkikkerter, stridsrasjoner, skuddsikre vester og reservehjul. Dette er bare noen få eksempler på ting som tas fra avdelingene for å tjene egne penger. Også dette svekker kampkraften til russerne, illustrerer Tormod Heier.

Les også:Ukrainas forsvarssjef: – Lys vil seire over mørke

– Har vært altfor redde for Putins militære styrker

Russia’s President Putin and Defence Minister Shoigu meet in Moscow

Russia’s President Putin and Defence Minister Shoigu meet in Moscow

President Vladimir Putin og forsvarsminister Sergej Sjojgu under et strategimøte i Moskva 20. februar.

SputnikReuters

Han har fått med seg uttalelsene fra flere vestlige statsledere, forsvarssjefer, E-sjefer og andre som har advart om at Russland kan angripe Nato-land innen to, fem, ti år, men tror ikke Russland hverken vil ha kapasitet, appetitt eller militær evne til å innlede nye krigseventyr på svært lang tid.

– Men har Vesten og Nato feilvurdert Putin, og burde de tidligere ha gitt Ukraina mer effektive våpen, inkludert langdistansevåpen og kampfly, for å slå russerne tilbake?

– Ja, i ettertid ser vi at amerikanske og europeiske statsledere var altfor redde for Putins militære styrker. Men mye tyder på at russerne er mye svakere enn det de gir inntrykk av utad. Sånt sett kunne Vesten vært raskere ute med å snakke språket Putin respekterer og forstår, nemlig maktens språk, svarer Heier.

Les også:USA-senator Chuck Schumer advarer: – Uten bistand taper Ukraina krigen

– Russerne er svært svake og sårbare

Samtidig understreker han at det ikke er slik demokratiene fungerer i praksis.

– 30 år med dyp fred etter den kalde krigens slutt har gjort noe med mentaliteten og kulturen på vestlig side. Dessuten var det heller ingen som visste hvordan Ukraina-krigen ville utarte. Men nå, to år inn i krigen, vet vi kanskje bedre. Erfaringene viser oss at faren for eskalering er små, russerne er svært svake og sårbare, og at dette gjør Vesten tøffere. Hadde Vesten vært redde russerne, og trodd på atomtruslene deres, så ville jo ikke USA og Nato gjort så mye offensivt som det de gjør nå, understreker professor Tormod Heier.

Les også:Russisk militærblogger (44) tok sitt eget liv etter å ha avslørt store russiske tap