Makspris på advokater er en god idé

MÅ TA GREP: – Det må settes makstak for advokatkostnaden i sivile saker, skriver Andreas Sjalg Unneland (SV) som svar til Elin Ørjasæter.

Makspris på advokater er en god idé

Dagens Næringsliv avslørte for en drøy uke siden at advokatfirmaet Schjødt tok 7000 kroner i timen for fullmektiger, altså jurister med bare to-tre års erfaring.

Partnerne selv tok 8900 kroner, også det klart i overkant av standard partnerpris på 6000–7000 kroner i denne delen av advokatmarkedet.

Elin Ørjasæter deler kritikken med bransjen av dette prisnivået, men synes «Unneland tar kaka» når SV foreslår makspris på advokat.

Begrenset sympati for rike folk

For som Ørjasæter skriver så er det «beint fram komisk at SV ønsker å beskytte sløve aksjeeiere og direktører i globale selskaper mot grådige advokater.»

Jeg er helt enig. Jeg har begrenset sympati for rike folk eller bedrifter, som betaler i dyre dommer for tjenester som ikke er verdt prisen.

Det er ikke et gode at folk som har store lommebøker betaler overpris, men jeg mener ikke at lovgiver må på banen for å beskytte deres interesser. Så dette handler om andre interesser.

Får ikke kreve sin rett

Det som gjør advokatkostnader særegent, er at du kan kreve at noen andre skal betale regningen din.

Medianverdien for sakskostnader i 2022 var om lag 175 000 kroner. Det betyr at dersom du taper en sak i domstolen må du være forberedt på å dekke dine egne og motpartens advokatkostnader.

For ikke mange år siden gikk to uføretrygdede brødre til sak mot arbeidsgiveren sin, for å få erstatning og ble presentert med saksomkostninger med en timepris på 5500,- uten moms. Med slike krav, har mange i realiteten ikke mulighet til å kreve sin rett.

Dagens regler fungerer ikke

Ressurssterke parter kan bruke prosessrisiko, altså frykten for at folk må betale den andre sin regning, som et pressmiddel mot svakere motparter.

Derfor ønsker SV at det skal settes et makstak for advokatkostnader i sivile saker.

Det finnes regler i dagens tvistelov som skal begrense sakskostnaden, men de fungerer dessverre ikke godt nok.

I NOU 2020:11 «Den tredje statsmakt – domstolene i endring» ble det kartlagt at nivået på sakskostnadene økte med 92 pst. målt ved gjennomsnitt i perioden 2009 til 2018.

SV er ikke alene

I evalueringsrapporten av tvisteloven fremgår det at rettens praksis med overprøving av sakskostnadsoppgavene ikke har endret seg særlig, og at retten fortsatt i liten grad nedsetter kravene.

Det er ikke kun SV som mener det er behov for grep.

Tidligere høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn har foreslått at lovgiver må på banen og at «et naturlig korrektiv kan være å ta utgangspunkt i hvilken timepris et rimelig antall dyktige advokater innenfor saksfeltet ville vært villig til å ta på seg prosessoppdraget for.» (Lov og Rett nr.6/2019)»

Mulighetene er mange

For å få ned kostnadene må det vurderes å sette et øvre tak for hvor mye man kan krevet dekket av advokatkostnader fra motparten.

Dette kan gjøres gjennom et makstak, fastsatte timesatser knytte til en modell som tar utgangspunkt i det offentlige salæret, eller det kan gjøres gjennom å knytte sakskostnadene til en andel av tvistesummen som ble foreslått av justisdepartementet i et høringsnotat fra 2018.

Her er mulighetene mange dersom viljen til å ta tak er til stede. Rike folk må gjerne betale dyrt for advokatene sine, men det må bli slutt på at de kan kreve at andre skal betale for det. Det håper jeg Ørjasæter kan være enig i.

PS: Ørjasæter mener SV bør fokusere på fri rettshjelp. Jeg er enig. SV har over flere budsjett sikret en historisk økning i inntekts- og formuesgrensen for fri rettshjelp og sikret ny lov om støtte til rettshjelp som gjør at vi har går fra en ordning som dekker rundt 8 prosent av befolkningen når høyresiden styrte til å nå skulle dekke 33 prosent.