Ny runde med «gjengknusing» etter år med bekymringer

KRITIKK: − Det er kanskje på tide å følge egne råd, og være med på løsningene som faktisk har effekt mot gjengkriminalitet.

Ny runde med «gjengknusing» etter år med bekymringer

Tiltakene som nå foreslås av Arbeiderpartiet kunne ha blitt gjennomført i 2021, og dermed allerede gitt effekt.

Dessverre var Arbeiderpartiet opptatt av å relativisere problemet da man kunne ha fått kontroll på det.

Velkjent problem

Allerede i 2018 kom flere politikere på banen med bekymringer rundt gjengkriminaliteten i hovedstanden.

Debattene i mediene var preget av arbeiderpartipolitikere som aller helst ville diskutere betydningen av begrepet «svenske tilstander».

Regjeringen Solberg-gjennomførte en rekke tiltak, og hadde andre tiltak klare til gjennomføring sommeren 2021. Disse ble nevnt og utredet i en NOU av samme år.

I perioden fra 2019–2021 ble Solberg-regjeringens innsats mot gjengene styrket betydelig. Innsatsen bestå av styrking Økokrim og Kripos, ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, samt styrking av barnevernet.

Foreslo hurtigspor for fengsling

Desember 2021 fremmet Høyre en rekke forslag for å bekjempe gjengkriminaliteten.

Blant annet hurtigspor for fengsling av ungdoms- og gjengkriminelle, ileggelse av oppholdsforbud og flere andre forslag.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte imot disse forslagene.

I behandlingen av nevnte sak var regjeringspartiene aller mest opptatt av å snakke om hvordan man gjennom sosial utjevning skulle få kontroll på gjengkriminaliteten.

Regjeringspartiene pekte på trangboddhet og økonomi som sentrale utfordringer, og ved å øke bostøtten ville de redusere gjengkriminaliteten.

Som et forebyggende tiltak kan en slik tilnærming fungere, men dette er neppe nøkkelen til kriminalitetsbekjempelse.

Tiltak med mangelfull effekt

Den mangelfulle effekten av slike tiltak ser vi i utviklingen av gjengrelatert vold i hovedstaden.

Dersom økonomiske faktorer spiller en så stor rolle for kriminalitetsutviklingen; hvorfor er ikke flere ungdommer fra lavinntektsfamilier kriminelle?

Skal man tro Politiets egen rapportering på dette, begås mesteparten av kriminaliteten av et par hundre ungdommer. Hva skjer med resten av disse ungdommene som kommer fra disse bydelene og familiene?

Videre uttalte regjeringspartiene at tilstedeværende politi er et viktig tiltak. Heller ikke dette har de levert på.

Det kan ha en direkte sammenheng med at de samme partiene har valgt å prioritere annet, som for eksempel opprettelse av politikontorer i distriktene.

Disse politikontorene opprettholder en illusjon av tilstedeværende politi.

Tomme kontorer i distriktene bidrar neppe til å mer trygghet, verken i distriktene eller i byene.

Mye kan sies om politireformen

Mye kan sies om politireformen, men den har ført til en effektiv sammensetting av fagmiljøer som er nødvendig for å bekjempe organisert- og gjengkriminalitet.

Justisminister Mehls kritiske syn på denne reformen har nok bidratt til at mange av de positive virkningene av reformen har blitt nedprioritert.

Resultatet er at politiet og påtalemyndigheten ikke har nødvendig kapasitet til å forfølge alvorlig kriminalitet, verken i byene eller i distriktene.

På tide å følge egne råd

I 2021 uttalte Arbeiderpartiet at arbeidet med forebygging av gjengkriminalitet ikke skal være drevet av medieoppslag.

Det er et godt utgangspunkt.

Det er kanskje på tide å følge egne råd, og være med på løsningene som faktisk har effekt mot gjengkriminalitet. Bagatellisering og sinnelagsetikk gir ikke så gode resultater.

Hva som er realiteten i kriminalitetstallene og befolkningens opplevde trygghet er ikke alltid sammenhengende.

Hva tallknusere i diverse medier måtte mene om tallene bidrar ikke til mer trygghet for befolkningen og ofrene for gjengkriminalitet. Det eneste som fungere er effektive tiltak, både med tanke på bekjempelse og forebygging.