Stöckl bryter sammen i gråt: – Dette er en livskrise

Stöckl bryter sammen i gråt: – Dette er en livskrise

KORSVOLL (Nettavisen): Det er en tydelig preget Stöckl som åpner døren for Nettavisen hjemme i Oslo.

Familien har dratt på vinterferie til Østerrike.

Alene hjemme prøver landslagssjefen å samle krefter igjen. Han er inne i det han beskriver som en livskrise.

Under intervjuet med Nettavisen presser tårene på ved flere anledninger.

– De siste ukene har vært veldig krevende. Det har vært mange møter og telefoner. Det har vært lite søvn. Jeg er ganske sliten akkurat nå, sier Stöckl til Nettavisen

Egentlig skulle han vært i Oberstdorf med hopplandslaget, men for få uker siden fikk han beskjed om at utøverne ikke lenger hadde tillit til ham.

Utøverne evaluerte dagens situasjon på landslaget og kom frem til at Stöckl er en av årsakene til at ting ikke fungerer optimalt. Dette ble formulert i et brev sendt til Hoppkomiteen, før Stöckl senere ble informert.

Nettavisen kjenner til at manglende oppfølging og lederstil er noen av forholdene som blir tatt opp i kritikken fra utøverne.

– Når jeg leser brevet så er det en del sterke påstander der. Alt i alt er det en oppsummering av mange ting som ikke har fungert fra utøvernes ståsted. Dette over mange, mange år, forklarer landslagssjefen.

Han synes det var vanskelig å se all kritikken samlet i et og samme skriv.

SLITEN: Alexander Stöckl legger ikke skjul på at situasjonen han står i har tatt på både fysisk og psykisk. Foto: Simen Lønning (Nettavisen)

Beskriver møtet med utøverne

Det tok nærmere to uker fra han fikk vite om misnøyen til han fikk muligheten til å møte utøverne ansikt til ansikt.

Stöckl skulle gjerne sett at saken hadde blitt håndtert på en annen måte.

– Dette har kostet mye for mange. Det er beklagelig at det har blitt sånn. Jeg mener det kunne blitt løst på en bedre måte.

Denne uken fikk han imidlertid møte utøverne igjen.

– Det var veldig intenst og veldig emosjonelt for begge parter. Jeg følte at utøverne fikk blåst ut om alle utfordringene de har stått i over lang tid. Det gikk i forskjellige ting for forskjellige utøvere, sier Stöckl.

Samtidig bekrefter han at den generelle kritikken stemmer overens med Nettavisens avsløring torsdag om blant annet manglende oppfølging.

Han forstår også kritikken.

Stöckl ble ansatt som landslagstrener i 2011, men i løpet av mange år har arbeidsoppgavene hans endret seg. Noe på grunn av en krevende ressurssituasjon.

Han mener han derfor ikke har klart å gi enkelte utøvere det treningstilbudet som de forventet på landslaget.

– Da jeg kom inn som landslagstrener var jeg en ren trener, men det har endret seg. Jeg har gått fra å være trener til mer en organisator, tilrettelegger. Jeg har prøvd å hjelpe til der det trengs, sier han.

Det at han har tatt på seg andre arbeidsoppgaver tror han har vært med på å skape misnøye.

– Det har ført til en større avstand til utøverne, helt klart.

– Folk er rett og slett redde

Stöckl erkjenner at kritikken i brevet fra utøverne er omfattende, men at han opplevde lettelse etter å ha snakket med dem denne uken.

– Det ga et mer balansert bilde. Jeg tror utøverne skrev brevet i stor frustrasjon. De brukte ganske sterke ord, men da vi snakket i møtet så kom det fram at det ikke er så ille, sier Stöckl.

Han har likevel forståelse for mye av det som kom fram.

Gnisninger i støtteapparatet skal også være noe av det som blir tatt opp.

Stöckl beskriver et kompetent, men hardt presset støtteapparat som følge av den økonomiske situasjonen i forbundet.

– Folk er rett og slett redde for jobbene sine. Det dyrker ikke en bra kultur når man reiser rundt og ikke vet om man er med til neste år eller neste uke. Det er en del av utfordringen.

Dette tror Stöckl går utover utøverne.

– De er frustrerte over en kultur som ikke er som den skal være. De opplever gnisninger i trenerteamet og støtteapparatet.

Når man legger sammen all frustrasjonen så forstår han at det til slutt kommer en klar tilbakemelding fra utøverne.

– Det er helt forståelig.

Stöckl mener imidlertid at utøverne burde skrevet brevet på et annet tidspunkt enn rett etter skuffelsen i skiflygings-VM i Kulm.

– Det eneste utøverne burde ta ansvar for er at man burde valgt et øyeblikk der man kunne vært litt mer objektive og saklige, mener jeg. Man burde pustet ut først, sier landslagssjefen.

BLOMSTER PÅ DØREN: Alexander Stöckl fikk blomster på døren etter at nyheten sprakk. Foto: Simen Lønning (Nettavisen)

Frykt for å si fra

Etter det Nettavisen kjenner til skal hopperne over flere år ha forsøkt å gi tilbakemeldinger på flere av forholdene som blir tatt opp i brevet.

Mange opplever imidlertid at de ikke har blitt lyttet til, mens andre har vært redde for å si det de mener i frykt for konsekvenser.

Kilder har til Nettavisen beskrevet hopplandslaget som «nærmest et diktatur» under Clas Brede Bråthens ledelse.

Det synes Stöckl blir feil.

– Diktatur synes jeg er et veldig sterkt ord.

Han minner om den enorme suksessen norsk hoppsport har opplevd under Bråthens ledelse og Stöckl er tydelig på at han opplever at det er sportssjefen som har ledet an veien i riktig retning.

– Noe må han ha gjort riktig, sier Stöckl.

Han registrerer imidlertid at flere har vært engstelige for å gi tydelige tilbakemeldinger. Både til Bråthen og ham selv.

– Det jeg sliter med er at folk ikke ser at Clas og jeg er to personer. Min opplevelse nå er at de ser oss som én. På en side er det forståelig. Vi har en lang felles historie. Vi har stått sammen i veldig mange år, men vi er ganske forskjellige som mennesker med måten vi uttaler oss på og hvordan vi håndterer ting.

– Clas er en leder og jeg er i utgangspunktet en trener. Jeg «coacher» folk. Det er sånn jeg er som person også. Jeg prøver å veilede andre til å få ut sitt potensial. Det innebærer en dialog, og en dialog betyr at man snakker med hverandre.

Folk må snakke sammen

Og det er nettopp dialog han skulle ønske det var mer av på både hopplandslaget og i Hopp-Norge.

For den pågående saken splitter deler av Hopp-Norge. Noen beskriver det hele som en stor maktkamp, mens andre forholder seg til at det kun dreier seg om utøvernes misnøye.

– Alle har sin realitet. Det er problemet. Det har vært problemet internt også. Vi har sluttet å snakke med hverandre. Det er akkurat det samme som skjer der ute. Folk snakker om hverandre og ikke med hverandre. Da er det umulig å si hva som er sant og hva som er feil. Hver gruppe har sin realitet. Noe er sant og mye er feil, tror jeg, sier Stöckl.

Han gjentar viktigheten av at han fikk møte utøverne og støtteapparat ansikt til ansikt denne uken. Han håper også resten av Hopp-Norge kan lære av det.

– Det gjelder å samle folk og prate om dette. Akkurat sånn som vi gjorde på mandag og tirsdag. Det handler om å samle Hopp-Norge, sier han.

Får mye støtte

For ham har dialog vært avgjørende for å holde ut i denne krisen.

Det samme har støtten fra både kjente og ukjente vært.

Telefonen ringer flere ganger under intervjuet med Nettavisen. Det er folk som vil gi sine støtteerklæringer til landslagssjefen.

På bordet står også blomster folk har kommet med på døren.

– Jeg merker at jeg absolutt ikke er alene. Folk liker meg og det setter jeg veldig stor pris på. Jeg er den jeg er og det liker folk. Det er bra når det blåser som nå. Da får man støttemeldinger, blomster og folk som ringer, sier Stöckl.

– De aller fleste vet ikke hva dette dreier seg om, det er de ærlige på, men de støtter meg som person. Det er det som teller. Det handler ikke om hvem som har rett eller galt. Dette er en livskrise, det vil jeg påstå. Da støtter folk meg og familien, slik at vi kommer oss gjennom krisen på en god måte. Det setter jeg veldig stor pris på, sier han.

MYE PÅ TELEFONEN: Det er mange som ringer Alexander Stöckl for å gi ham støtte. Foto: Simen Lønning (Nettavisen)

Det var spesielt én telefonsamtale som betydde mye for ham.

For etter at nyheten kom ut tok den tidligere suksesstreneren i Østerrike Alexander Pointner kontakt.

– Jeg hadde ikke snakket med ham på to år. Han ringte og sa «Alex, jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg har hatt det på samme måten». Så han ga meg tips om hvordan jeg kunne være meg selv, stå i det og stole på mine verdier. Det var en ekstremt givende samtale. Vi snakket i over en time, sier Stöckl.

Utelukker ikke sluttpakke

Foreløpig er det ingen løsning i konflikten og Norges landslagssjef holder seg borte fra hoppbakken på ubestemt tid.

Stöckl bekrefter at han har blitt tilbudt muligheten om sluttpakke, men at han på det tidspunktet ikke ville ta stilling til det.

– Det var rart, for jeg hadde ikke pratet med utøverne. Jeg ville prate med dem først.

– Pågår det fortsatt en dialog knyttet til dette?

– Jeg er i en dialog med generalsekretær Arne Baumann. Han har jeg hundre prosent tillit til. Han har vært ryddig i saken. Han ivaretar mine rettigheter som arbeidstaker på en ryddig måte. Det synes jeg er veldig bra.

– Så det er fortsatt en mulighet med sluttpakke?

– Man må være forberedt på alt. Man vet ikke hva som kommer etter sesongen. Jeg synes det er greit å ha den dialogen og tenke i de baner, sier han.

SPENT PÅ VEIEN VIDERE: Alexander Stöckl vet foreløpig hva fremtiden bringer. Foto: Simen Lønning (Nettavisen)

Livet etter hopplandslaget?

Han har vært forberedt på dagen han ikke lenger trener det norske hopplandslaget.

– Det tidspunktet kommer uansett. Det skulle komme om to år. Om det blir nå, det får vi se, men på et eller annet tidspunkt må vi som familie ta et valg på hva som skal skje videre.

Østerrikeren er godt etablert i Norge med sin samboer Ina og datteren Isabel som er født og oppvokst i Oslo.

Derfor har de i utgangspunktet ingen planer om å flytte fra Norge.

– Vi har etablert oss godt. Vi har et fantastisk naboskap her. Vi trives veldig.

Nå håper han det vil være muligheter på jobbmarkedet i Norge den dagen han er ferdig som landslagssjef.

– I utgangspunktet tror jeg det hadde vært greit å ha en periode med noenlunde vanlige arbeidstider. Jeg tør å påstå at jeg har ganske god kompetanse også utenfor hoppsporten med alt jeg har av utdanning og «nerding» med data.

– Jeg tror jeg har en ganske ålreit CV. Det hadde vært interessant å se om det hadde vært noe i næringslivet. Det hadde kanskje vært en grei pause fra hoppsporten, sier Stöckl.