Innsatt med håndjern slått i ansiktet av politi

BLE TILTALT: En politimann ble tiltalt etter å ha slått en person som hadde blitt arrestert og påsatt håndjern.

Innsatt med håndjern slått i ansiktet av politi

Den aktuelle hendelsen skjedde natt til lørdag 19. mars 2023. Politiet hadde arrestert en beruset, aggressiv og lite samarbeidsvillig mann som hadde skapt problemer på et utested i Oslo.

Mannen ble fraktet til sentralarresten i Oslo, mens han utagerte blant annet ved å sparke gjentatte ganger i celledøra inne i politibilen. Han ble iført håndjern på ryggen og lagt i stabilt sideleie i politibilen. I følge politimannen forsøkte den fornærmede mannen å sparke ham to ganger i hodet under bilturen.

Framme i sentralarresten måtte den arresterte mannen ventet i et venterom. Her er det overvåkingskamera som filmet hele hendelsen. Oslo tingrett beskriver den slik.

– A (den fornærmede mannen) fortsatte å være utagerende i venterommet. Han utagerte primært verbalt, ved ukvemsord, men reiste seg også gjentatte ganger opp på tross av at han fikk beskjed om å sitte ned. På et tidspunkt tok tiltalte tak i A og la ham ned på benken. Tiltalte kontrollerte A ved å stå vedsiden av ham og holde ham nede med en hånd. Tiltalte fremstår på dette tidspunkt som rolig. På dette tidspunktet i hendelsesforløpet kom arrestforvarer ( … ) inn i venterommet. Korttid etter dette sparket A tiltalte i ryggen. Umiddelbart etter dette slo tiltalte A i ansiktet, før han og (arrestforvareren) tok kontroll på A på gulvet. Som følge av slaget fikk A en blødende hudavskrapning på nesen.

I retten beskrev politimannen slaget som en reflekshandling og en umiddelbar reaksjon på sparket han fikk i ryggen

Frikjent – viste til Kongsberg-saken

Spesialenheten for politisaker mente at maktanvendelsen gikk utover politilovens paragraf 6, og at politimannen hadde brukt sterkere maktmidler enn nødvendig.

Politimannen ble tiltalt for kroppskrenkelse etter straffeloven paragraf 271, og Spesialenheten mente han burde ilegges 12.000 kroner i bot.

Oslo tingrett frikjente mannen. Som rettslig grunnlag for frifinnelsen viser Oslo tingrett til tingrettsdommen i Kongsberg-saken, der en politimann ble frikjent for vold mot Kevin Simensen. Denne dommen ble nylig overprøvd i Borgarting lagmannsrett, som mente at politimannen hadde brutt loven.

Les: Politivold-dommen: 120 dagers fengsel

Oslo tingrett skriver at slag og spark kan brukes i «visse helt særlige situasjoner», og at den vurderingen må ta utgangspunkt i hvordan politimannen oppfattet situasjonen. Tingretten la til grunn at sparket gjorde at politimannen oppfattet at han mistet kontroll på situasjonen, og at han opplevde å være i umiddelbar fysisk fare.

– Han hadde dessuten erfaring fra tidligere om arrestanter som med påsatte hånd jern hadde fått tjenestemenn i benlås. Tiltalte var ikke kjent med (den arresterte mannen sin) bakgrunn, og visste ikke om han kunne ha kampsportferdigheter. Retten kan ikke utelukke at tiltalte oppfattet situasjonen slik, og legger det til grunn, skriver Oslo tingrett i den frikjennende dommen.

Anket

Nå har spesialenheten valgt å anke frifinnelsen i Oslo tingrett.

– Spesialenheten sender i dag ut anke over dom i saken, skriver juridisk rådgiver Adrian Idehen i Spesialenheten for politisaker til Nettavisen torsdag.

Da hadde han nettopp informert politimannen om anken. Idehen ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer, og dermed heller ikke om Borgartings avgjørelse har fått konsekvenser for ankespørsmålet i denne saken.

Politimannens forsvarer, Gry Schrøder Berger, sier til Nettavisen at det er anket over bevisene i saken, og subsidiært lovanvendelsen. Hun hadde ikke forventet av dommen skulle bli anket.

– Denne dommen var enstemmig, sier hun.

– Vil det påvirke politiets arbeid i vanskelige situasjoner hvis vi nå får flere fellende dommer for unødvendig maktutøvelse i politiet?

– Det er nærliggende å tenke at det kan skape en uro der man vegrer seg for å gå inn i den typen oppdrag. Det kan skape en vegring for å bevege seg oppover i maktpyramiden. Polititjenestemenn kan bli usikre og redde for at de kommer i et ansvarsforhold, sier Berger.