Grønt oppspinn om kylling

Grønt oppspinn om kylling

– En turbokylling lever bare i 35 dager før den blir drept. Den lever hele sitt liv med liten plass, gangvansker, pusteproblemer, organsvikt og uten å få sett dagslys, sier Frøya Skjold Sjursæther til Nettavisen.

Det er fascinerende hvordan hennes beskrivelse av hvordan kyllingen har det, stemmer så lite med det vi kyllingbønder ser.

Derfor blir det bare oppspinn, som er laget for å villede mer enn å veilede.

Når det gjelder spørsmålet om sakterevoksende versus konvensjonell kylling, er heller ikke forskjellene så store.

Det høres ille ut å bare leve i 35 dager, men hvor mye lenger lever egentlig sakterevoksende kylling?

Svaret er at de fleste lever 12 dager lenger.

Produksjonsresultater viser også at Den Stolte Hane nå oppnår tilnærmet like resultater som Norsk Kylling gjør med sakterevoksende Hubbard JA 787.

Heltidsbonden som et gode

Vi som driver med kylling er hovedsakelig heltidsbønder. Vi driver heller ikke med kylling som noen liten sidegeskjeft.

Prisen for et nytt kyllinghus er i dag på cirka 18 millioner kroner.

Og med de generelle prisøkningene kan du sikkert legge til 500.000 kroner bare mens jeg skriver dette.

Hva betyr det for kyllingen sin velferd?

Det betyr at vi investerer både vår tid og våre ressurser i kyllingen. Fordi jeg kan love deg, hvis du ikke har en veldrevet produksjon hvor dyrene har det godt – så vil du ikke lykkes.

Med Ross 308 oppnår vi svært gode resultater i Norge, enkelt forklart betyr det at vi har god dyrehelse og få dyr som må kasseres.

Gjennom Dyrevelferdsprogrammet er vi forpliktet til minimum to daglige besøk i huset, samt minimum to årlige besøk fra veterinær.

Eirik Voll, kyllingbonde. Foto: Privat

Tegner et feilaktig bilde

Kylling vil i likhet med andre dyr kunne få helseutfordringer og dyr som viser tegn på sykdom.

Dette gjelder heldigvis få kyllinger, og derfor tegner beskrivelsen til Skjold Sjursæther et helt feilaktig bilde av hvordan kyllingene har det.

Tallene for bøndene som leverer til Den Stolte Hane underbygger også denne virkeligheten.

For bønder som leverer til Den Stolte Hane er dødeligheten på 2,2 prosent, og andelen kasserte kyllinger på lave 0,8 prosent.

Jeg er enig i at det kan virke trangt i kyllinghuset, men dette gjelder kun de siste par dagene.

Likevel er det viktig å understreke at kyllingen alltid har plass til å bevege seg fritt, og er et flokkdyr.

Tror nestlederen i Grønn Ungdom at vi kyllingbønder er villige til å tjene penger på bekostning av kyllinger som ikke kan gå, med organsvikt?

Hadde jeg vært stolt av det jeg drev med hvis dette var virkeligheten?

Undersøkelse laget for å få svarene de vil ha

Videre viser nestlederen av Grønn Ungdom til en undersøkelse gjort av Anima, som sier at sju av ti Coop-medlemmer svarer at kjeden bør fase ut denne kyllingen.

– Grønn ungdom mener det er på høy tid at Coop lytter til sine medlemmer og fjerner alle torturerte kyllinger fra butikkhyllene, sier Skjold Sjursæther i det samme intervjuet.

Frøya Skjold Sjursæther, nestleder i Grønn ungdom. Foto: Privat

La oss se litt nærmere på denne undersøkelsen til Anima, som jeg har skjønt bekler plakater i hovedstaden.

Den kan ikke beskrives som annet enn høyst spekulativt, eller i beste fall designet for å få de svarene de vil ha.

På spørsmål sier ni av ti at dyrevelferd er viktig. Men, hallo, hva slags spørsmål er det? Selvsagt vil alle svare ja på det.

Vi svarer også ja til dette hver dag.

Ansvar og kvalitet

Bonden har ansvar for at kyllingen har god helse, mulighet til å utfolde seg aktivt, godt miljø i huset, og høy kvalitet på fôr og vann.

Hos Anima bruker derimot et generelt spørsmål om dyrevelferd til inntekt for at konvensjonell slaktekylling skal fjernes fra butikkene.

Men, hva er det som utgjør dyrevelferd for kylling? Hvilken type kyllinghybrid som brukes er kun en liten del av dyrevelferden, mange andre aspekter spiller inn.

Jeg står inne for at min innsats som bonde betyr mer.

Begrepet «turbokylling»

Neste funn fra undersøkelsen til Anima er at sju av ti mener at Coop skal slutte å selge turbokylling.

Igjen, så blir det et spørsmål som det blir veldig enkelt å si ja på – fordi «turbokylling» i seg selv høres ikke bra ut.

Men, hva hvis kunden hadde fått litt tilleggsinformasjon.

Da kunne spørsmålene for eksempel sett ut som dette:

• Synes du at vi skal ha tilgang til mindre norskprodusert kylling, slik at vi heller kan få tilgang til importert kylling produsert med ofte dårligere dyrevelferd?
• Synes du at vi skal svekke norsk selvforsyning av mat i usikre tider?
• Har du lyst til å spise mer importert kylling som ikke har samme programmer som Norge med tanke på for eksempel matsikkerhet, og annen kontroll av produksjonen?
• Har du lyst til at norskprodusert kylling skal bli 30 prosent dyrere?
• Har du lyst til å spise mer import kylling som er produsert med bruk av antibiotika?

Ingen overdrivelse

Du kan sikkert tenke at jeg overdriver med disse spørsmålene, men dessverre gjør jeg ikke det.

Hvis politikerne vedtar at overgangen skal skje raskere enn bransjen og bøndene klarer, så vil det knekke nakken på oss.

Nestlederen i Grønn ungdom avdekker hva hun tenker om å slakte dyr og næringen, når hun sier at vi «dreper» kyllingen, og tydeligvis er det også tortur det jeg driver med.

For meg er husdyrproduksjon bærekraftig, og med det mener jeg at vi ivaretar dyrevelferden og skaffer et norskprodusert og sunt protein til forbruker. Som en bonus er det en produksjon med et lavt klimaavtrykk.

Frem til nå har kyllingbransjen vært en dyreproduksjon tilnærmet uten subsidier. Hvis urimelige krav vedtas, så vil det bli historie.

Så det er fint om Grønn Ungdom også tydeliggjør hvordan dette skal finansieres.

Fordi selv om dere ikke vil ha en bærekraftig norsk kyllingproduksjon – så kan det være at andre vil det.