Full eksport tross vannmangel: Nå har Statnett har slått alarm

Full eksport tross vannmangel: Nå har Statnett har slått alarm

For fem uker siden hevet Statnett farenivået i hele Sør-Norge til gult nivå. Det betyr opptil 20 prosent risiko for strømrasjonering.

Årsak: De fryktet at Norge ikke ville ha nok strøm til vinteren, og at et Europa i energikrise ikke vil være i stand til å tilby eksport til Norge.

Har ikke hatt ønsket effekt

Statnett har ansvaret for forsyningssikkerheten for elektrisitet i Norge, og det å heve farenivået er i praksis det eneste verktøyet de har for å påvirke strømprodusentene før en eventuell kraftkrise er et faktum.

Nå varsler Statnett at dette ikke har hatt ønsket effekt, og at de nå forbereder seg på muligheten for historisk sterke virkemidler i kraftmarkedet – såkalte SAKS-tiltak (svært anstrengte kraftsituasjoner). Det inntrer når det er mer enn 50 prosent risiko for kraftrasjonering.

Mer om dette lenger ned.

Eksportrekord til Tyskland

Etter at Statnett valgte å heve farenivået for hele Sør-Norge, var det en tydelig utvikling i strømeksporten: Den gikk rett i taket.

© Leveres av Nettavisen

Tall fra Statnett viser følgende:

• April: 111 GWh netto eksport
• Mai: 563 GWh netto eksport
• Juni (frem til 28.): 1880 GWh netto eksport (1,88 TWh)

Én GWh (gigawatt-time) tilsvarer 1 million kWh.

I løpet av det siste året har det bare vært tre uker hvor det har blitt eksportert mer kraft enn i forrige uke (uke 25) – dette til tross for at kabelen til Nederland midlertidig er ute av drift.

Det ble blant annet satt eksportrekord: Aldri før har det blitt sendt så mye strøm til Tyskland i løpet av én måned – og det før måneden faktisk er ferdig.

Eksporten til Danmark har ikke vært høyere siden september i fjor.

© Leveres av Nettavisen Grafen viser strømeksporten dag for dag siden farenivået ble hevet. Den har nesten aldri gått motsatt vei.

Ifølge Statnett har 80 prosent av all bruk av alle utenlandskabler siden farenivået ble hevet vært eksport. Den siste dagen Norge hadde netto import av strøm var 6. juni.

Fra lite vann til historisk lavnivå

All eksport til kontinentet og England skjer fra det sørligste prisområdet vi har i Norge, kalt NO2. Dette er det området med klart mest vannkraftproduksjon, og huser blant annet Norges største vannmagasin, Blåsjø.

To dager før Statnett økte farenivået, viser statistikk fra NVE at det var 10,6 prosent mer vann i sør enn det laveste som noen gang var målt på den tiden av året.

© Leveres av Nettavisen Det har aldri vært målt så lite vann i magasinene på Sørlandet på denne tiden av året før.

Ved siste tilgjengelige statistikk (målt forrige søndag), var mengden vann 11 prosent lavere enn det som noen gang var målt på samme tid. Og i forrige uke uke ble eksporten økt.

Oppdatert statistikk publiseres onsdag ettermiddag.

Statnett gjør seg nå klar for kraftrasjonering

Nettavisen kontaktet tirsdag Statnett for spørsmål om hvordan de oppfatter at strømprodusentene har tatt signalene.

De svarer ved å sende over et brev som ble sendt til NVE på fredag. Der forteller de at kraftprodusentene ikke ser ut til å ha endret praksis, og at det nå forberedes på såkalte SAKS-tiltak (svært anstrengte kraftsituasjoner).

© Leveres av Nettavisen

Brevet er et svar på at NVE har fattet følgende vedtak:

«Statnett skal innen 1. oktober 2022 oversende NVE en utredning av behov for fremtidige SAKS-tiltak og hvilke SAKS-tiltak som kan være aktuelle fremover, herunder en vurdering av mulige SAKS-tiltak utover de som tidligere har blitt brukt. Utredningen skal også spesifikt vurdere behovet og mulige tiltak for vinteren 2022/22.

Statnett skal innen 1. oktober gjennomgå og oversende NVE sine beredskapsplaner for rasjoneringssituasjoner og rutinene Statnett bruker i håndteringen av anstrenge energisituasjoner og SAKS».

SAKS-tiltak er inngrep som kan gjøres for å håndtere en «svært anstrengt kraftsitusjon», noe som kan innebære alt fra nedstenging av industri, til rasjoneringstariffer og rullerende blackout.

– Varselet har ikke hatt effekt

I brevet skriver Statnett at kraftprodusentene ikke har reagert på signalene de har sendt tidligere, der kraftprodusentene blir bedt om å ta høyde for en ekstra vanskelig vinter:

«Vi følger nÃ¥ med pÃ¥ hvordan aktørene disponerer vannet for Ã¥ sikre at det er nok tilgjengelig produksjon kommende vinter. SÃ¥ langt ser ikke Statnett klare indikasjoner i kraftflyt eller priser pÃ¥ at meldingen til markedsaktørene har hatt effekt. Statnett foreslÃ¥r derfor, i trÃ¥d med det vi tidligere har kommunisert, at NVE iverksetter en tettere oppfølging av produsentene i form av jevnlig rapportering, inkludert produsentenes egne prognoser og vurderinger av utviklingen frem mot neste vÃ¥rkulminasjon. Statnett bidrar gjerne i dette arbeidet.»

De avslutter med å si at de ønsker tett kontakt og samarbeid med NVE «om både behovet for fremtidige SAKS-tiltak og planlegging av en rasjoneringssituasjon.»

– En meget uvanlig situasjon

© Leveres av Nettavisen Konserndirektør for Systemdrift, Peer Østli

Konserndirektør for systemdrift i Statnett, Peer Østli, kommenterer brevet på denne måten:

– Varselnivået holdes likt, men vi ønsker å understreke igjen at vi er i en situasjon der den store usikkerheten i det europeiske kraftmarkedet kan påvirke forsyningssikkerheten her hjemme når høsten og vinteren kommer. Vi skal se på hvilke tiltak som kan være aktuelle, men det er opptil NVE å godkjenne eller iverksette tiltak. Nå har vi også foreslått overfor NVE at de følger opp kraftprodusentenes prognoser og vurderinger, og tilbudt å bidra i dette arbeidet. Det er uvanlig å be om, men vi står også i en meget uvanlig situasjon, skriver han i en uttalelse til Nettavisen.

NVE ber kraftprodusentene holde igjen

NVE er reguleringsmyndighet for kraftmarkedet i Norge, og har så langt i strømkrisen vært tilbakeholdne med å blande seg i debatten. De sitter på lite reell makt når det kommer til disponering av vannkraften og eksport, og pleier å henvise til regjeringen i de fleste saker.

For et par uker siden intervjuet Nettavisen NVE-sjef Kjetil Lund om den anstrengte situasjonen. Han var da så ordknapp at vi til slutt droppet å lage sak.

Men mandag morgen gikk han svært langt i å kritisere norske strømprodusenter i en kronikk i Aftenposten.

© Leveres av Nettavisen Oslo 20220512. NVE-sjef Kjetil Lund ankommer NHOs middag etter årskonferansen i Oslo Spektrum torsdag. Foto: Javad Parsa / NTB ANSVARLIG: Kjetil Lund er sjefen for Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), som blant annet er reguleringsmyndighet for strømmarkedet. Foto: Javad Parsa

«Et markedsbasert kraftsystem overlater svært mye ansvar til kommersielle selskaper. Legitimiteten til systemet avhenger av at selskapene tar inn over seg at de er gitt tillit og ansvar for å forvalte ikke bare en handelsvare, men en samfunnskritisk ressurs.

Hva kan kraftprodusentene gjøre? De kan ta inn over seg det endrede risikobildet når de disponerer vannet. I praksis betyr det å holde tilbake vann slik at magasinfyllingen til høsten er tilstrekkelig høy til å takle uforutsette hendelser neste vinter og vår.»

Eksporten fortsetter på onsdag

Nye tall fra strømbørsen NordPool for onsdagen viser at eksporten fortsetter både til Sverige, Danmark, Tyskland og England.

Nettavisen har stilt spørsmål til Statkraft om hva de tenker om brevet og utviklingen. De har ikke umiddelbart kunnet svare.

Nettavisen har også stilt spørsmål til olje- og energiminister Terje Aasland, men ikke fått svar.