Forsker kritisk til Ukraina-støtten: – Et lappeteppe

Forsker kritisk til Ukraina-støtten: – Et lappeteppe

– Jeg mener vi må se på hvilken trussel Norge egentlig står overfor, og der er langtidsplanen til Forsvaret veldig tydelig og veldig god. Den sier at det det sikkerhetspolitiske bildet er endret på grunn av Russlands krig mot Ukraina. Det er utgangspunktet for den økte satsingen på forsvar i Norge, sier Tobias Sæther til Nettavisen.

I mars gjestet han Ukrainapodden, en podkast fra Nettavisen. Der var han klar på at Norge bør bidra med mer penger til Ukraina enn det vi gjør i dag.

Sæther mener den mest effektive bruken av norske penger for å sikre Norges trygghet er å hjelpe Ukraina i krigen mot Russland.

Hold deg oppdatert på krigen i Ukraina, lytt til Nettavisens «Ukrainapodden» her.

Norges enorme inntjening

– Dette handler også om politisk kommunikasjon. Den norske befolkningen støtter Norges bidrag til Ukraina i stor grad, så jeg tror det er mulig for regjeringen å øke den norske støtten betraktelig, med støtte fra befolkningen. Men dette fordrer altså at man tydelig kommuniserer at dette er nødvendig, og hvorfor det er nødvendig, sier Sæther.

Les mer:

Forskeren trekker også fram Norges enorme merinntekter på olje og gass etter at Russland gikk til et fullskala angrep i 2022.

– Dette ble blant annet dokumentert gjennom en mastergrad som ble skrevet nylig. Det er naturlig at dette også er del av debatten, sier Sæther.

Forskeren sier hovedpoenget hans er at Vesten hittil har støttet Ukraina nærmest fra hånd til munn. Støttepakkene har vært svært viktige og bør berømmes, mener Sæther, men de har kommet med ujevne mellomrom. Det har gjort det vanskelig for Ukraina å planlegge langsiktig.

– Denne taktikken fra Vesten har gjort at Ukraina akkurat har klart å forsvare seg dag for dag, men ikke evnet å komme på offensiven. Ukraina vil neppe klare å frigjøre store områder hvis dette fortsetter, mener Sæther.

Et lappeteppe av støttepakker

Han viser til at Russland har mobilisert hele samfunnet for å vinne krigen i Ukraina.

– De har satt i gang et helt annet maskineri, og planlegger for både morgendagen og dagene etterpå. Det er noe helt annet enn det lappeteppet av støtte som har kommet fra Europa og USA til Ukraina. De vestlige pakkene har vært kjempeviktige og helt avgjørende for Ukrainas overlevelse hittil. Hvis Ukraina skal lykkes på sikt, må Vesten matche Russlands langsiktige tenkemåte, mener Tobias Sæther.

Han argumenterer med at norsk og vestlig militærstøtte til Ukraina svekker den russiske militærmakten.

– Russiske bakkestyrker som tidligere har vært stasjonert i Norges nærområder har lidd store tap i Ukraina. Russiske konvensjonelle kapasiteter i Norges nærområder har blitt betydelig svekket. Å stoppe Russland i Ukraina er den eneste troverdige handlemåten for å tvinge Russland til å revurdere bruk av militærmakt i Ukraina eller andre steder i framtiden, mener forskeren.

Han skryter av Nansen-pakkens langsiktighet, men mener den bør økes betraktelig.

– Dersom Nansen-pakken økes betraktelig vil dette kunne bidra til å øke ukrainsk stridsevne på en måte som monner. Norge kunne satt opptreningsprogrammer av ukrainske offiserer inn i en langsiktig ramme, vært med på å bygge opp våpenindustri i Ukraina og styrket våre bidrag i F16-koalisjonen eller den maritime koalisjonen.

Støre følger situasjonen

Konfrontert med Tobias Sæthers utsagn om at støtte til Ukraina er viktigere enn å bygge opp norsk forsvar sier statsminister Jonas Gahr Støre følgende:

– Vi bruker nå i overkant av 50 milliarder i budsjettet vårt til Ukraina. Vi har økt støtten betydelig, og så får vi følge situasjonen fremover, sier Støre til Nettavisen.

Nansen-pakken er på 75 milliarder kroner fordelt over fem år, altså 15 milliarder per år

Statssekretær Kristoffer Thoner forklarer at tallet statsministeren brukte inkluderer blant annet mottak, bosetting og integrering av flyktninger og sivil og militær støtte til Ukraina

Støre sier det er viktig for Norge å bidra med penger til Ukrainas forsvar.

– Mangelen der ute nå er tilgang på ammunisjon og luftvern, og Norge bevilget tirsdag mer penger til å få fram luftvern og ammunisjon. Det er det Ukraina ber om, og vi bidrar til at de får det, sier Støre til Nettavisen.

Vedum sier Norge bidrar tungt

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), sier til Nettavisen at Norge evner å både styrke det norske forsvaret, og samtidig hjelpe Ukraina.

– Denne uken har vi økt bidraget til det norske forsvaret med sju milliarder kroner, og seks milliarder til militær hjelp til Ukraina. Vi mener det er tunge bidrag, sier Vedum.

De ekstra seks milliardene til Ukraina hentes fra Nansen-pakken, og vil gjøre at Norge har seks milliarder mindre å bruke på Ukraina de neste årene, hvis ikke totalrammen økes.

– De seks milliardene til Ukraina handler om vårt forsvar, vår trygghet og våre grunnverdier. Det må folk huske på, sier Vedum.