Pensjons-arv: – Det kan bli mange millioner

De to vanligste pensjonsordningene for norske arbeidstagere er ytelsespensjon, som man får resten av livet og som blant annet ansatte i offentlig sektor har, og innskuddspensjon, som er klart vanligst for ansatte i privat næringsliv.

Har en person som dør hatt en ytelsespensjon, er det ingen som arver denne. Ektefellen kan ha rett på ektefellepensjon, eller barna ha rett på barnepensjon, men det avhenger av en rekke ulike faktorer, og ofte vil det uansett være snakk om mindre beløp.

Store beløp

Men for innskuddspensjon er det annerledes:

– En av de positive tingene med innskuddspensjon, hvis man dessverre ikke skulle få glede av den selv, er at den går i arv, sier Cecilie Tvetenstrand, spare- og forbrukerøkonom i Storebrand.

– Det kan bli mange millioner etter hvert, sier hun om innskuddene mange har gjennom innskuddspensjon, som oftest på Egen pensjonskonto.

Obligatorisk tjenestepensjon ble først fra 2006 for alle private arbeidsgivere. I dag har 2 millioner nordmenn til sammen 400 milliarder kroner på Egen pensjonskonto, og tallet vokser med store beløp hvert år.

Minimumssatsen for innskuddspensjon er 2 prosent av lønnen, mens den maksimale satsen er 7 prosent av lønnen opp til 7,1 G, og 25,1 prosent på lønn mellom 7,1 G og 12 G.

For en person med lønn på over 1,42 millioner kroner og maksimale sparesatser, vil det dermed settes av over 200.000 kroner i pensjonssparing årlig.

For en person med en lønn på 700.000 kroner i året og den laveste sparesatsen på 2 prosent, er det bare snakk om beskjedne 14.000 kroner i pensjonssparing årlig.

I tillegg vil valg av aksjeandel og avkastningen i aksjemarkedet i perioden være avgjørende for den endelige pensjonspotten.

Arv av pensjon?

Pensjonsordninger som arves:

• Egen pensjonskonto
• Pensjonskapitalbevis
• Egen sparing, for eksempel IPS

Pensjonsordninger som ikke arves:

• NAV/Folketrygd
• Ytelsespensjon/Statens pensjonskasse
• Avtalefestet pensjon
• Fripolise

Les også:Halvparten aner ikke hva de får i pensjon

Barn får først

Ved et dødsfall der den oppsparte pensjonen ikke er utbetalt, er det eventuelle barn under 21 år og ektefelle, registrerte partnere eller samboer som på sikt får utbetalt den oppsparte pensjonen.

Har den avdøde barn under 21 år, skal disse ha utbetalt 1 G – som for 2023 var på 118.620 kroner – i året i barnepensjon frem til de fyller 21 år, dersom det er nok kapital til å dekke dette.

– Hvis det da er mer igjen av den oppsparte pensjonen, skal ektefellen, samboeren eller den registrerte partneren få utbetalt resten, sier Tvetenstrand.

Dette skal skje med utbetalinger over en periode på 10 år fra dødsfallet.

– For at samboere skal ha krav på denne pensjonen, må de to ha vært samboere og levd sammen i et ekteskapslignende forhold uavbrutt de siste fem årene, sier Tvetenstrand.

Unntaket for utbetaling over en tiårsperiode, er dersom beløpet som skal utbetales er så lite at det utgjør mindre enn 20 prosent av G årlig. Da kan utbetalingsperioden kortes ned slik at det årlige beløpet blir på rundt 0,2 G til det er tomt. Er det hverken barn under 21 år eller ektefelle, registrert partner eller samboer, går beløpet som en engangsutbetaling til dødsboet.

Les også:Pensjon: Kan spare 200 millioner i året

Glemmes ofte

Advokat Andreas Poulsson, som leder Codex familierettsavdeling, opplever at mange glemmer pensjonssparingen når viktige økonomiske beslutninger skal tas. Den kan være relevant både når testament skal skrives, når det besluttes om den gjenlevende ektefellen skal sitte i uskiftet bo eller om boet skal skiftes, eller når formuen skal fordeles ved en skilsmisse.

– Både pensjonsrettigheter og livsforsikring er ikke en del av dødsboet og arveoppgjøret, men kan likevel spille en stor rolle for disse, sier han.

Skifte eller uskifte?

Et eksempel på det er et vanlig spørsmål som dukker opp ved et dødsfall: Om den gjenlevende skal sitte i et uskiftet bo eller om boet skal gjøres opp slik at arven etter den avdøde fordeles.

– Dette spørsmålet er spesielt aktuelt dersom den avdøde hadde særkullsbarn. Da krever det samtykke fra særkullsbarna om den gjenlevende skal få sitte i et uskiftet bo.

– Vi opplever at mange særkullsbarn som aksepterer at den gjenlevende kan sitte i uskiftet bo, angrer på dette i etterkant.

Årsaken til det er at det ofte kan oppstå mistanke og beskyldninger om at den gjenlevende ikke forvalter arven på en god nok måte.

– Begrunnelsen for å ikke gjennomføre et skifte er ofte at man ønsker å bli boende i boligen, men mange tenker ikke godt nok gjennom konsekvensene. Pensjonsutbetalinger og livsforsikring fra den avdøde kan medføre at det likevel er mulig for den gjenlevende å gjennomføre et skifte, uten å miste boligen, sier han.

– Vi ser at mange kanskje ville tenkt annerledes rundt testament og fordeling av verdier dersom de hadde vært bevisst størrelsen på pensjonssparingen eller livsforsikringen og hvordan denne fordeles etter et dødsfall, sier han.

Les også:Arv og gave kan bli skattebombe

Samlivsbrudd

– Hva skjer med pensjonsoppsparing ved samlivsbrudd?

– For samboere er all egen sparing den enkeltes, i og med at det ikke er noe felleseie og formuesdeling ved et samlivsbrudd, sier han.

Men for ektefeller er det annerledes. Da kan den tidligere ektefellen ende opp med å ha krav på halvparten av det du trodde du hadde spart til egen pensjon.

– For ektefeller vil all egen sparing som er tiltenkt pensjon, men kan innløses uten restriksjoner, inngå i delingen ved en skilsmisse, sier Poulsson.

Det gjelder for eksempel sparing på en aksjesparekonto eller en fondskonto, selv om disse for eksempel kan ha betegnelsen Pensjonsspar i banken.

Egen pensjonskonto med innskuddspensjon fra arbeidsgiver, og sparing i IPS-ordning, er bundet frem til utbetaling ved pensjonsalder, og er ikke en del av boet som skal deles ved en skilsmisse.

Disse to ordningene er for øvrig også unntatt den skattemessige formuesberegningen og formuesskatt.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

pensjon, planlegging, avtale, samboere, ektefeller, arv, økonomi, Dreamstime

pensjon, planlegging, avtale, samboere, ektefeller, arv, økonomi, Dreamstime- Det er mulig å inngå en avtale mellom ektefeller om at pensjonssparing skal være særeie, sier advokat Andreas Poulsson i Codex.Dreamstime

Særeie

– I tillegg til dette er det mulig å inngå en avtale mellom ektefeller om at pensjonssparing skal være særeie, påpeker Poulssen.

Et typisk eksempel på det er dersom en av ektefellene i mindre grad satser på karrieren for å ivareta felles barn, vil få dårligere pensjonsrettigheter i fremtiden, og dermed står dårligere rustet.

– Da kan man lage en privat ordning der de sparer opp til hennes pensjon, der det avtales at det er hennes særeie. Særeie må avtales i en ektepakt, sier han.

– Så det holder ikke med en muntlig avtale?

– Ikke for ektefeller, men for samboere er en muntlig avtale i utgangspunktet like bindende som en skriftlig avtale, men det er ofte vanskelig å bevise hva som ble sagt. Derfor bør alle slike avtaler være skriftlige, sier han.

Les også:Derfor blir det bråk om arv

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Pensjonsplanlegging, arv Dreamstime

Pensjonsplanlegging, arv Dreamstime- Det er fornuftig å ta pensjonssparingen i betraktning sammen med andre elementer ved vurdering av den samlede økonomien i tilfelle av dødsfall, mener Cecilie Tvetenstrand, spare- og forbrukerøkonom i Storebrand.Dreamstime

Livsforsikring

Tvetenstrand påpeker at det er fornuftig å ta pensjonssparingen i betraktning sammen med andre elementer ved vurdering av den samlede økonomien i tilfelle av dødsfall. Samtidig vil hun ikke anbefale å bruke dette som erstatning for en livsforsikring.

– En person i 30-årene vil naturlig nok ikke ha så mye i oppspart pensjonssparing, og da vil livsforsikring være nødvendig for å sikre at familien kan betjene gjelden og beholde boligen, sier hun.

– Forsikringens størrelse bør alltid vurderes ut fra forsikringsbehovet. Dette vil ofte endres etter hvert som man blir eldre. Noen kjøper større bolig og kanskje en fritidseiendom, mens andre har nedbetalt gjelden. Kanskje barna har flyttet ut og står på egne ben, men trenger kanskje fortsatt litt bistand i sin etableringsfase.

Hun mener det er fornuftig å foreta en regelmessig vurdering av behovet.

– Gjerne årlig, men iallfall hvert andre eller tredje år. Jo eldre man blir jo mer midler vil det være på pensjonssparingen, men her er det viktig å forstå hvilke regler som gjelder og hvem som eventuelt kan få hva. I en livsforsikring kan man enklere bestemme hvem som skal få hva og hvem som skal begunstiges.

– Vi anbefaler alle å kartlegge hva de selv og ektefellen har både via jobb, fagforening og privat, og skrive det opp i et felles dokument. Da blir det lettere og raskere å finne ut av hva man har dersom noe skulle skje.

Les også:Tror flere må utsette pensjonstiden med minst ett år