Budanov på krigsstien: – Den som lever ved sverdet, skal dø ved sverdet

Budanov på krigsstien: – Den som lever ved sverdet, skal dø ved sverdet

For noen måneder siden ble kona til sjefen for den militære etterretningen i Ukraina (GUR) Kyrylo Budanov, forgiftet sammen med flere andre GUR-ansatte. Nå hever Budanov at de er klare til å hevne disse forgiftningsforsøkene.

– Konen min er bedre. Siden jeg ikke ble forgiftet, er det vanskelig å si om det var et forsøk på å drepe meg. Men, jeg har overlevd flere attentatforsøk og vil sannsynligvis overleve flere. I tiden fremover tror jeg dere vil se flere hevnangrep på russisk territorium, sier Budanov til den franske avisen Libération.

På spørsmål om vi vil fortsette å se sabotasje og attentater på russisk jord svarer Budanov følgende:

– Vi vil se en intensivering av alt som allerede foregår. Det finnes et gammelt ordtak: Den som lever ved sverdet, skal dø ved sverdet, sier Budanov.

FSB og GRU potensielle mål

Den ukrainske etterretningssjefen har tidligere uttalt at det han anser som russiske krigsforbrytere ikke er trygge noen steder i verden. I den konteksten Budanovs uttalelser gis rundt konas og kollegenes forgiftning, kan det derimot virke som at han har spesifikke hevnplaner.

Da bør særlig to organisasjoner i Russland passe seg, sier Førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen Lars Peder Haga.

– Det må være at han skal gå etter de han mener står bak. Det er gjerne den russiske militære etterretning kalt GRU. Eller så har du sikkerhetstjenesten FSB som driver med lignende ting. Jeg tenker personlig at slike hevnangrep ikke er den lureste ressursbruken, men samtidig er det en viss logikk i å vise at man ikke kommer unna med slikt, sier Haga til Nettavisen.

– Tror du de kan finne på å gå etter de aller mest sentrale russiske skikkelsene?

– Jeg tror ikke jeg ville utelukket det helt, men når man går etter toppfigurer viser man jo at man ikke har noen grunn til å forhandle med dem. Når det er sagt har vel Zelenskyj uttalt at det ikke er vits med forhandlinger. Likevel er nok Putin et svært godt beskyttet mål, sier Haga.

From the left: Russian President Vladimir Putin, Defense Minister Sergei Shoigu, Head of the General Staff of the Armed Forces of Russia and First Deputy Defense Minister Valery Gerasimov, and Deputy GRU chief, Vice Adm. Igor Kostyukov walk to attend a meeting marking the centenary of Russia’s military intelligence, GRU in Moscow, Russia, Friday, Nov. 2, 2018 . Putin hailed the agency, saying that he highly appreciates intelligence information and analytics it provides. (Alexei Druzhinin, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP)

PÅ REKKE OG RAD: Eksperten utelukker ikke et angrep på den øverste russiske militær-eliten. F.v: Vladimir Putin, forsvarsminister Sergeij Sjoijgu, forsvarssjef Valerij Gerasimov og sjef for Russlands militære etterretning Igor Kostyukov. Foto: Alexei Druzhinin (AP/NTB).

Noe som stemmer overens med Budanovs uttalelser i intervjuet med den franske avisa, hvor han sier at fredsforhandlinger er helt utelukket på nåværende tidspunkt.

– Vil spre usikkerhet

At spionsjefen uttaler såpass vagt som han gjør, er trolig en bevisst strategi, sier Haga.

– Litt av poenget med denne typen signalisering er å skape usikkerhet og da bør man ikke være så spesifikke med hvem man skal gå etter, fordi det antyder at flere er pekt ut som mål.

EKSPERT: Lars Peder Haga vet mer enn de fleste om russisk luftmakt, og følger krigen i Ukraina tett. Foto: Forsvaret

Noen av de mer omtalte operasjonene som er gjennomført i Russland er en rekke angrep på toglinjer og flyplasser. I september hevdet nemlig ukrainerne å ha skadet to militærfly og ett helikopter. Slike aksjoner har to effekter, sier Haga.

– Det ene er reelle operative virkninger, som når de har presset russiske bombefly lenger unna grensen slik at de får lenger reisevei og dermed blir mindre effektive, sier førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen Lars Peder Haga til Nettavisen.

– Det andre er psykologiske effekter av operasjoner i Russland. De gjør det vanskeligere for russerne og holde krigen på avstand fra befolkningen. Jeg tror også det har en viktig betydning på hjemmebane, fordi man viser at man kan slå tilbake. Tankegangen bak russernes missilangrep på ukrainsk infrastruktur er jo at ukrainerne skal bli lei og kreve dialog med Russland. Da er det flere måter å stoppe elendighetssirkelen for sivilbefolkningen. Én er å ivareta folket, men en annen er å vise at man klarer å slå tilbake.