Advarer: – Kan tolkes som at likestillingen er i mål

RAPPORTERN: Utvalgsleder Claus Jervell og Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Advarer: – Kan tolkes som at likestillingen er i mål

Onsdag la Mannsutvalget frem sin sluttrapport, hvor de foreslo 35 ulike likestillingstiltak for menn. Tiltakene tok for seg ulike arenaer, som blant annet arbeidsliv, familie og utdanning, og har som formål å gi alle bedre mulighet til å delta i samfunnet.

I tillegg fremmet utvalget forslag om å endre likestillingsloven, slik at den fremover skal være kjønnsnøytral. Det betyr i praksis å endre formuleringen, slik at loven ikke lenger sier at den skal ta sikte på å særlig bedre kvinners rettigheter.

– Det er ikke så veldig overraskende, det har vært oppe som tema tidligere også, forteller Siri Øyslebø Sørensen til Nettavisen.

Hun er professor i kjønns- og mangfoldsstudier ved NTNU, og leder ved Senter for kjønnsforskning. Hun advarer samtidig mot å feiltolke innholdet i forslaget.

– Å gjøre loven kjønnsnøytral åpner for en mer nyansert forståelse for ulikhet. Det er bra, men kan åpne opp for feiltolkninger. Noen kan muligens ta det som signal om at kvinner nå er likestilte, og at det heller er menns tur. Å bruke forslaget til å argumentere for den type tankegang er problematisk. Jeg oppfatter heller ikke forslaget slik.

Kommentator: – Svekker kvinners rettigheter

Forslaget har allerede rukket å få reaksjoner, deriblant fra Nettavisen-spaltist, Eva Stenbro, som mener at «Mannsutvalgets forslag vil bidra til å svekke kvinnenes rettigheter, uten at de vil løse de problemene som menn har».

Øyslebø Sørensen forstår hvorfor reaksjoner som Stenbros kommer, og viser til at kvinner historisk sett har hatt langt færre rettigheter enn menn.

– Historisk er likestillingsloven fersk, og kvinner har eksempelvis hatt stemmerett i drøyt hundre år. Det er historisk sett en fersk sak at vi formelt sett har like rettigheter, så en reaksjon er forståelig ut i fra et historisk perspektiv. Og backlash det skjer, det ser vi jo, sier hun og fortsetter:

– Det finnes samfunn rundt om i verden hvor kvinner har mistet rettigheter som gruppe. Det ligger alltid en fare der og det er forståelig og bra at det rettes oppmerksomhet mot det perspektivet.

Forsker: – Et taktskifte for menn

Mange har vært spent på hva Mannsutvalget skulle legge frem.

Fagsjef Ole Bredesen Nordfjell i Reform (som var representert i Mannsutvalget ved daglige leder Are Saastad, red.anm), sier han i utgangspunktet fryktet at det skulle bli nok et mannsutvalg som ikke tok opp de reelle problemene menn i Norge står ovenfor i dag.

– Jeg likte det jeg hører og det statsråden sier, med at likestillingspolitikken i stor grad har målt menn opp i mot gjennomsnittsmannen. Forskjeller mellom menn har ikke vært vektlagt. Det å snu på det, og ikke si at gutter og menn er problemet, men at de har problemer som må inn i likestillingspolitikken er positivt.

Mange av tiltakene som foreslås i skolen for å forhindre gutters utenforskap, trekkes frem som særlig positive av Nordfjell.

Blant annet fleksibel skolestart, mer praktisk og variert skolehverdag og endring av poengberegningen på vitnemål fra grunnskole og videregående opplæring.

– Det er nye takter jeg liker å høre for oss i et senter som jobber med menn og likestilling. Jeg håper dette er et taktskifte for menn.

– På hvilken måte?

– Jeg har sett på at tiltakene som foreslås tar tak i problemene som menn og gutter har. Den er veldig eksplisitt på det og er noe jeg ikke har sett i tidligere offentlige utredninger og stortingsmeldinger.

– Retorikken endres

– Disse tiltakene vil jo ta nær en generasjon før man ser resultatene av det, hadde du forventet noen tiltak som viste raskere resultater?

– Retorikken om menn og gutter endres, det er et tiltak som raskt vil vise resultater. At Statsråden og utvalget anerkjenner gutter og menns problemer som er en viktig del av likestillingspolitikken, mener Nordfjell.

Også kommentator Øyslebø Sørensen har bitt seg merke i hvordan utvalget har valgt å omtale menn i rapporten. Hun roser utvalget for å omtale menn som en sammensatt gruppe.

– Samfunnet har mange arenaer hvor man kan være priviligert på ulike måter, og det utvalget sier er at kategoriene mann/kvinne ikke er brukbare til å designe salle typer politiske vedtak fordi det også er så store variasjoner innad i gruppene, forklarer hun og fortsetter:

– Av og til vil det være de store gruppene som gir mening å bruke, akkurat som det i andre problemstillinger ikke blir presist nok. Det åpner utvalget tydeligere for i sine forslag til tiltak.