Nightingale virker å være starten på noe utrolig spennende

Nightingale virker å være starten på noe utrolig spennende

Med suksesser som Palworld og Enshrouded in 2024 allerede, er det tydelig at overlevelsesspill fortsatt er svært populære. Det er det flere grunner til, men det virker også som om det alltid er plass i folks hjerter til ett til, så lenge det har et interessant konsept og solid mekanikk.

Her kommer Nightingale, det første spillet fra Inflexion Games, et studio bestående av veteranutviklere. Nightingale foregår i en verden som er veldig lik vår egen, bortsett fra at menneskeheten på 1500-tallet innså at den ikke var den eneste levende arten på jorden. Feene introduserte seg selv, og fra da av utviklet menneskene seg annerledes, til det punktet at vi i viktoriatiden er i stand til å reise til andre verdener med avansert teknologi. På et eller annet tidspunkt svikter imidlertid teknologien, og du (og opptil fem venner) blir etterlatt i en tilfeldig, fiendtlig verden.

Nightingale virker å være starten på noe utrolig spennende

Det fremgår tydelig av bakgrunnen at en stor del av teamet hos Inflexion har jobbet med Mass Effect. Det er mange interessante historier i Nightingale, og det er lagt ned mye arbeid i fraksjonene og verdenene du opplever i dette spillet. Det stemmer, verdener, som i flere riker du kan utforske. I Nightingale blir du ikke bare dumpet ned i en tilfeldig verden og overlatt til å overleve til du har erobret den. Ved hjelp av portaler rundt omkring på kartet (og mindre, personlige portaler senere i spillet) kan du forflytte deg til forskjellige verdener ved hjelp av kort som skiller mellom ulike vanskelighetsgrader, biomer og andre faktorer.

Det er vanskelig å forklare dette konseptet med flere verdener uten å bruke mye tekst, men til å begynne med virker det komplisert. Å laste opp en portal med forskjellige kort, som hver endrer verdenen du går til, høres kanskje ut som å legge til litt for mange lag i denne overlevelseskaken, men disse mekanismene forklares pent i en solid veiledning og gjør at Nightingale virkelig skiller seg ut fra den bredere overlevelsesmassen. Kortene gir også noen kule og unike effekter. Noen kan senke tyngdekraften i verden, slik at du kan hoppe fra store høyder uten å brekke beina, mens andre gjør himmelrommet blodrødt og tvinger riket inn i evig natt, noe som betyr at tøffe fiender stadig dukker opp.

Nightingale er allerede et ganske nydelig spill, men blodnattens mindre kort viste virkelig hvor fantastisk det er å se på. De store miljøene er prosessuelt generert, slik at hvert rike vil være forskjellig fra de andre, noe som gjør at opplevelsen føles frisk. Noen ting er imidlertid garantert å dukke opp, slik at du alltid kan være sikker på at du får bytte og flere håndverksgjenstander fra hvert sted du besøker. Rikene er fulle av merkelige skapninger. Noen er fiendtlige, andre fredelige, men alle fanger blikket ditt så snart du får øye på dem. I Nightingale virker det som om selv om verdenene er prosessuelt generert, er det lagt ned mye arbeid i å få hvert rike til å føles levende. Det er imponerende og gir meg lyst til å utforske et overlevelsesspill for en gangs skyld, der jeg vanligvis bare samler nok ressurser til å bygge en fin base før jeg aldri rører den igjen.

Nightingale virker å være starten på noe utrolig spennende

Du kan bygge alt fra en robust utpost til et flott herskapshus i Nightingale. Som i stort sett alle spill i denne sjangeren må du låse opp oppskrifter, oppgradere utstyret ditt og lete etter flere ressurser før du virkelig kan bygge drømmehuset ditt. Når det gjelder grunnmuren, viser Nightingale at variasjon virkelig er livets krydder, ettersom du kan bygge fra et utvalg av forskjellige arkitektoniske stiler, enten hver for seg eller ved å kombinere dem hvis du ønsker det. Du kan virkelig irritere enhver kunstner eller arkitekt du måtte kjenne ved å sette pagodeelementer på et hus i Tudor-stil, for eksempel.

Vi har altså nok å gjøre for utforskeren og byggmesteren, men hva med overlevelsesspilleren som bare vil ut og slåss? Vel, det ser ut til at du trenger utstyr fra senere spill for å dra på raid, men kampene i Nightingale er mer enn bare å skyte rovdyrene du møter. Det finnes flotte tårn som fungerer som fangehull, fylt med fiender og gåter, og i en utviklerledet demo fikk vi også være med på et stort raid der vi nedkjempet et massivt beist som etterlot seg en bølge av ødeleggelse. Dette var veldig kule kamper, men det er litt bekymringsfullt at du kanskje må tilbringe lang tid på Nightingale før du kommer til dem.

Akkurat nå forbereder Nightingale seg på en lansering med tidlig tilgang, noe som ser ut til å være standarden for overlevelsesspill i dag, men det er likevel et par ting som jeg håper blir endret i løpet av de kommende månedene. Brukergrensesnittet trenger en liten overhaling. Personlig appellerer det bare ikke, spesielt ikke når du ser gjennom lageret ditt. Spillmessig er det noen problemer med enkelte verktøy, for eksempel klatrekroker som bare fungerte etter hensikten én av fem ganger. Sammenlignet med aktivitetene i det sene spillet kan det tidlige spillet virke litt kjedelig, men så har vi heller ikke brukt mye tid på Nightingale ennå, så dommen kan endre seg.

Ellers er Nightingale en unik overlevelsesopplevelse der “rule of cool” ser ut til å definere måten du spiller på. Du kan bruke en paraply til å flyte rundt på kartet og kle deg så skarpt du vil uten at det går ut over utstyrspoengene dine. Det ser ut til å ha noe for alle typer overlevelsesspillere, og det er et av de mest spennende bidragene i denne sjangeren i nyere tid.